Skuterløypa langs Leinavatnet i Bardu kommune:

Manglende rolleforståelse hos fylkesrådet

TILGJENGELIG: - Leinaløypa har ført til økt tilgjengelighet, også for de som velger ikke å benytte snøskuter. Den lokale friluftslivstradisjonen i Bardu bygger på forståelse og gjensidig respekt mellom ulike brukere av naturen gjennom ulike former for friluftsliv, uavhengig av fremkomstmiddel, skriver Toralf Heimdal. Her frå åpeninga av rekreasjonsløypa i fjor, da rundt hundre personer møtte fram på seksti skutere ved Thomasodden innerst på Leinavatn.   Foto: Ulf Antonsen

Vi har fra før av sentralmakta på Østlandet å stri med. Pass på at vi ikke får vår egen sentralmakt i nord

Toralf Heimdal

ARTIKKELFORFATTER: Toralf Heimdal, ordfører i Bardu kommune.  Foto: Carina Hansen

debatt

Fylkesrådet i Troms tok tirsdag stilling til om de skulle klage på skuterløypa langs Leinavatnet i Bardu kommune. Dessverre for oss som er opptatt av lokalt selvstyre så vedtok flertallet i fylkesrådet, bestående av Arbeiderpartiet og Venstre, å klage på Leinaløypa.

All ære til både Senterpartiet og KrF som stemte imot klagen. Fylkeskommunen klager nå til tross for at Bardu kommune, både i møter og gjennom grundige utredninger, har gitt faglige kunnskapsbaserte svar på alle nasjonale krav til saks- og klagebehandling av snøskuterløyper.

Dette står i kontrast til fylkeskommunens egen saksbehandling, som for en stor del baserer seg på følelser knyttet til opplevelsen av friluftsliv. Klagen ble til og med vedtatt til tross for at klima- og miljødepartementet har gjort det klart at konflikt med naturmangfoldloven og friluftsloven i seg selv ikke vil være grunnlag for å oppheve vedtak, noe man kun kan gjøre der kommunen helt har sett bort fra de hensyn som loven sier den skal vektlegge.

Bardu kommune har i stor grad tatt hensyn til både naturmangfold og friluftsliv, gjennom å forkorte løypene og redusere farten og dermed også støy. Alt er særdeles grundig kartlagt og utredet for konsekvenser. Både ny kommunelov og ny forvaltningslov skal gi kommunene muligheter for større grad av selvstyre. Dette skal altså ikke gjelde i Troms.

Hvordan kan fylkesrådsleder Willy Ørnebakk og fylkesråd for næring, Sigrid Simonsen, kreve større regionalt ansvar for nordområdene på den ene siden, når de på andre siden direkte angriper det lokale selvstyre og mulighetene for kommunene til å utøve kommunalt skjønn? At Venstre og Roar Sollied er ihuga motstandere av både snøskuterløyper og lokal forvaltning av utmarka kommer ikke som noen overraskelse på meg. Men at Arbeiderpartiet, som tar mål av seg til å lede det nye fylket i nord, aktivt motarbeider skuterløyper og kommunenes mulighet til faktisk å utvikle kommunene, faller nok mange Ap-ordførere tungt for brystet.

Er det dette vi har i vente i det nye storfylket med Ap ved roret? Da tror jeg vi vil oppleve stor frustrasjon i mange kommuner, ikke bare i skutersaker, men også i mange andre saker der fylkeskommunen skal ivareta «regionale interesser», på bekostning av lokaldemokratiet og utvikling i den enkelte kommune.

Fylkeskommunen fremstår nå som en bedreviter som sitter på svarene uten å hverken kjenne til Leinaområdet eller de lokale friluftslivstradisjonene. Både de og fylkesmannen arbeider ut fra en kontorbasert forståelse om hvordan situasjonen er i bygde-Norge. I dette tilfelle bommer de. I sin iver etter å finne problemer innenfor sin sektor som i dette tilfellet er miljøvern, mister de helheten av syne.

Kommunene er et viktig direktiv til denne sektortenkningen, nettopp fordi vi er nødt til å ta hensyn til alle samfunnsinteressene. I Bardu og i mange andre utmarkskommuner er hensynet til bosetning og næringsutvikling det aller viktigste. Den demografiske utviklingen i mange distriktskommuner er ikke lystig lesning, og skal vi kunne opprettholde bosetning i hele landsdelen må det tas grep.

Kommunestyret i Bardu har vurdert skuterløypa på Leina som et viktig bidrag for å sikre både bosetning og næringsutvikling. Hvordan skal vi kunne lykkes i vår målsetning når vi blir motarbeidet av en fylkeskommune som nekter å se helheten?

I Bardu er det lang tradisjon for et samarbeid og forståelse mellom de som utøver friluftsliv som inkluderer bruk av snøskuter og motorbåt, og de som velger å ikke benytte seg av motoriserte fremkomstmidler. Den største trafikken av skiløpere i Altevassområdet er nettopp etter kommunens skuterløyper. Også hundekjørere, både private og kommersielle aktører benytter i stor grad skuterløypene, til tross for mange andre alternative traseer.

Leinaløypa har ført til økt tilgjengelighet, også for de som velger ikke å benytte snøskuter. Den lokale friluftslivstradisjonen i Bardu bygger på forståelse og gjensidig respekt mellom ulike brukere av naturen gjennom ulike former for friluftsliv, uavhengig av fremkomstmiddel. Svært mange av Bardus innbyggere utøver vinterfriluftslivet både med ski og skuter som framkomstmiddel. Vi ønsker at også innbyggere fra andre deler av landet kan komme til Bardu for å oppleve naturen og friluftslivet, uten å møte de typiske polariserte motsetninger mellom gruppene som så langt har preget denne debatten.

Myten om «det stille rom» på Leina ønsker jeg å nyansere. På sommeren og høsten er det mye båttrafikk med til dels store motorer som har vesentlig høyere støynivå enn snøskutere i 40 km/t, og den svenske statlige skuterløypa går rett ved innerenden av Leinavatnet på svensk side om vinteren. I tillegg kommer motorisert ferdsel i forbindelse med reindrift til alle årstider.

Det stille rommet tror jeg fylkeskommunen må lete etter andre steder. Men de trenger ikke lete lenge. Hvis man virkelig ønsker å oppsøke «det stille rom» finnes det omtrent 600 km2 med verneområder på begge side av Altevatnet, i Rohkunborri og Øvre Dividal Nasjonalpark. Her er nok av stille natur å boltre seg i for alle som ønsker det.

Bardu har vært først ute i Troms med ny forskrift for snøskuterløyper. Løypa på Leina er i sin helhet på islagt vann og har følgelig minimal innvirkning på dyre og planteliv. Hva kan kommunene Lenvik, Målselv og Kåfjord vente seg fra fylkeskommunen, når løypeforslagene der i all hovedsak er på land og den biologiske påvirkningen er langt større enn på islagt vann? Og hva med alle de kommunene i Nord-Troms og Finnmark som enda ikke har utarbeidet løypeforslag? Hva har de å se fram til fra fylkeskommunen og fylkesmannens side?

Velgerne har krav på å få vite om dette er offisiell politikk med støtte i grasrota i Troms Arbeiderparti, eller om dette er solospill fra Simonsen og Ørnebakk uten støtte fra fylkestingsgruppa.

Det er snart fylkestingsvalg. Jeg oppfordrer alle til å bruke stemmeretten til fordel for de som spiller på lag med kommunene og ønsker positivitet og utvikling i alle delene av det nye storfylket. Vi har fra før av sentralmakta på Østlandet å stri med. Pass på at vi ikke får vår egen sentralmakt i nord som vi må sloss mot i framtida!