Lenviks liv på godt og vondt

Hvor ligger besparelsen når byråkratiet skal avvikles ved naturlig avgang over 15-20 år?

VEKST: - For oss som har et noenlunde brukbart korttidsminne, så kan vi ikke benekte at det har vært en særdeles positiv utvikling i Lenvik kommune i året som nå har ebbet ut, i hvert fall på Finnsnes som har fått flere forretninger og store boligkompleks, skriver Ole Henriksen.   Foto: Steinulf Henriksen

debatt

Når overskriften ble som den ble, så kan jeg tilføye; i lag med Folkebladet. Det er ingen tvil om at Folkebladet er en viktig aktør for å synliggjøre det som omhandler utvikling i regionen og ikke minst Finnsnes som by. Og som mediehus hviler det et stort lokalt ansvar på det som er Midt-Troms største avis. For å vise til ansvaret så vil jeg trekke frem en setning fra Nordlys den 28. desember: «Journalistikk er søking etter sannhet og avdekking».

Lørdag 29. desember hadde Folkebladet et tosiders intervju med ordfører Geir-Inge Sivertsen under spalten «Rett på sak». For oss som har et noenlunde brukbart korttidsminne, så kan vi ikke benekte at det har vært en særdeles positiv utvikling i Lenvik kommune i året som nå har ebbet ut, i hvert fall på Finnsnes som har fått flere forretninger og store boligkompleks.

Når dette sies, så drar det ene det andre med seg, og mangeårig planlegging og samarbeid er resultatet av det vi ser, og til det vi kommer til å se i fremtiden. Vi må alle tenke på at Finnsnes er et handelsted og er avhengig av et omland rundt seg som skaffer tilveie de primære verdiene. Primærnæringen (naturnæringen) må ligge som en hovedfaktor. Sekundnæringen (bearbeid-næringen) må kunne serve primærnæringen for å ivareta verdiskapningen som primærnæringen skaper. Etter dette så kommer tertiærnæringen (tjenestenæringen) som Finnsnes er bygd opp om.

Det er grunnleggende for utviklingen at disse tre næringene er i balanse med hverandre. Får primærnæringen eller sekundnæringen ikke levelige vilkår, så vil også den tjenesteytende næringen forvitres. Finnsnes befolkning kan ikke leve lenge av å klippe hverandre.

Nå har ikke denne positive utviklingen kommet uten at det har stormet på toppene eller rundt kommuneadministrasjonen. Alt fra store overskridelser i byggeprosjekt, beskyldninger om misligheter overfor anbudsgivere, og ikke minst helsekjøpsaken, har skapt harme blant kommunens innbyggere. Nå er det slik at en kommune vanskelig kan gå konkurs, før dette blir en realitet setter fylkesmannen foten ned og overstyrer kommunen økonomisk. Men alle økonomiske misligheter har sin pris til kommunens innbyggere i form av økte skatter, slik som eiendomsskatt, bompengeavgift (ikke i Lenvik ennå) og parkeringsavgift, pluss andre offentlige gebyr.

For mange syns det litt forunderlig at vi skal slå sammen fire kommuner, uten at tallet på ansatte i disse fire kommunene skal begrenses. Hvor ligger besparelsen når byråkratiet skal avvikles ved naturlig avgang over 15-20 år? Når andre offentlige tiltak, som for eksempel Posten omstrukturerer eller ned bemanner, så får ansatte tilbud om en sluttpakke eller tilbud om en videre utdannelse, der det er andre oppgaver å få enn å sitte å vente på pensjonsalderen.

Fredag 28. desember ble vår alles kjære, tidligere prest og prost i Senja prosti, Oddmund Brundtland intervjuet under spalten «Endelig helg». I spørsmålet som Brundtland fikk om hva han mente om Folkebladet, sa han noe som også ligger på mine lepper, og som sikkert ligger på mange andre sine lepper også. Jeg tillater meg å sitere siste halvdel av dette svaret:

«Avisen må passe seg for å være kameratstativ for personer, interessegrupper og gutteklubben grei. Avisen må stille mer kritiske spørsmål i alt som er offentlig, og det er jo det meste».

Dette var klar tale fra en klok mann, til en avisredaksjon og dens redaktør. Til sist vil jeg vise til journalistiske oppgaver som er, søkende etter sannhet og avdekking. Godt nytt år til Folkebladets lesere.