Det har skjedd
— og skjer — mye merkelig rundt Nord-Norgebanen (NNB). Om slike ting skjer rundt lignende prosjekter i sør, vet jeg ikke. Mye tyder likevel på at det er riktig å si følgende om regjeringsbehandlingen av NSBs utredning av NNB i 1992: Et slik operasjon i forbindelse med tilsvarende prosjekt i sør-Norge, ville trolig skapt politisk jordskjelv, og rask rydding av skuffer i departementene. Men dette gjaldt Nord-Norge.
Forøvrig skjer stadig ting som viser at Nord-Norge-motstanderne ikke sover. I fjor — 21. april 2017 — hadde for eksempel Klassekampen (KK) et intervju med assisterende direktør ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) vedrørende Tromsbanen. Vedkommende fastslo der at Tromsbanen neppe ble lønnsom, delvis ut fra tvilsomme begrunnelser. Mitt forsøk på å stille spørsmål ved hans synspunkter, ble ikke tatt inn i KK, også ut fra tvilsomme begrunnelser. Det får så være. Det viser bare avisas stillingtaken til Nord-Norgebanen, ei oppfatning de selvsagt har full rett til å ha, men burde klargjøre.
Klargjøring/avklaring er forøvrig nøkkelord. Det er nettopp det forkjemperne for Nord-Norgebanen hele tida prøver å få til. Klargjøring av NNBs totale betydning, både for landsdelen og for landet (og verden) som helhet. Fordi klargjøring er ødeleggende for jernbanemotstanderne, er tåkelegging og fragmentering svært populært.
Er temaet NNB, dukker straks opp en miks av diverse andre jernbaneplaner på nordkalotten. Spesielt forbindelser til det finsk/russiske nettet, men også flyktige ideer om tverrforbindelser til Sverige, trolig med underskuddsutsikter på linje med skipstunnelen ved Stad, eller Ringeriksbanen. Jernbaneutredningen av 2011 er et typisk eksempel. Hensikten er nøyaktig den samme som hos tryllekunstnerne. Oppmerksomheten skal ledes bort fra det de i virkeligheten holder på med.
La oss nå holde fast på at den nye utredningen gjelder forlengelse av Nord-Norgebanen Fauske-Narvik-Tromsø. Ikke alskens planer om andre baner på nordkalotten! Disse banene som stadig trekkes inn, har likevel en ting felles: Ingen av dem vil noengang komme i nærheten av de fordelene som Nord-Norgebanen medfører. Dermed har jeg absolutt ikke sagt at andre baneprosjekter ikke har verdi. De blekner likevel mot NNB, og vil mer eller mindre avhenge av NNB for å oppnå denne verdien.
At reell informasjon om Nord-Norge og NNB ikke godtas i sentrale media, må vi leve med. At NNB er Norges viktigste samferdselstiltak, må selvsagt velgerflertallet beskyttes fra å vite. Vi må leve med det også. Når oppslagsverk brukes til å markedsføre fordreid informasjon, er likevel en grense nådd.
Vi har et brukerfinansiert internasjonalt oppslagsverk, Wikipedia. Informasjonen oppdateres også av brukerne, noe som både er verkets store force, og akilleshæl. Det enorme univers av viten hos brukerne benyttes til gratis å bygge opp verkets innhold, og gir et unikt mangfold. Massen av seriøse brukere gir samtidig en økende garanti mot at maktmennesker skal utnytte dette. Feilinformasjon peiles raskt inn og fjernes. Men av og til slår snikene gjennom likevel. Noen eksempler på tåkelegging og direkte feilinformasjon vises her:
Under oppslagsordet «Nord-Norgebanen» finnes blant annet følgende «informasjon»: «Det er flere årsaker til at planene om forlengelse fra Fauske ikke har blitt satt ut i livet.» Så følger tre kulepunkter med — pent sagt — babbel.
Det finnes i dag bare én eneste årsak til manglende utbygging, og det er myndighetenes manglende vilje. Dette er nå en ting. Det som virkelig er ille, er at det i Wikipedia legges inn uriktige data. Feilen i disse er økt i løpet av de to siste år av en bestemt grunn. Fra kulepunkt to siterer jeg: «Dersom jernbane skulle legges flere steder, tyder erfaringer fra andre steder at folk likevel skulle velge andre reisemåter, fkor eksempel fly fremfor tog, på grunn av de store avstandene som er i landsdelen. (Tog-avstanden Bodø-Tromsø skulle for eksempel bli over 500 km).» Men i min utskrift fra 2016 står følgende: «(Tog-avstanden Bodø-Tromsø skulle for eksempel bli bortimot 500 km)». I løpet av de to siste år har noen økt avstanden fra «bortimot 500 km» til «over 500 km».
Hva betyr så dette? Togavstanden — i henhold til NSBs Hovedplan av 1992 — er 426 km mellom Bodø og Tromsø, ikke «over 500 km». Det siste er usannhet, noe informanten bør vite. Denne distansen var viktig når trafikkprognoser skulle utarbeides. Ved slik framskriving av trafikken har 500 km vært et knekkpunkt der erfaringen har vist at reisende endrer transportvalg. Under 500 km velges jernbane, over 500 km velges fly. Derfor har juksingen til hensikt å slå fast at på strekningen Bodø-Tromsø vil flertallet bruke fly, selv om jernbanen skulle komme. Dessverre har informanten gått ut på dato, og vet ikke at 500 km er forlatt, til fordel for 600-700 km, i nyere internasjonale beregninger. Dette henger blant annet sammen med raskere og mer komfortable tog, og med mere plundrete flyreiser (etter Twin Towers).
Den svære godstrafikken, NNBs viktigste berettigelse, er tonet mest mulig ned. Når man prater jernbane med folk flest, oppdager man at mange har helt forskrudde — men sammenfallende — oppfatninger om Nord-Norgebanen. Dette kan indikere én felles kilde.
Her i nord er slike oppfatninger på vei ut, takket være våre media som også tar inn korrekt informasjon. Men det tar tid. I resten av landet er det ignoransen som rår, fordi korrekt informasjon gjennom media mangler, og — slik det ser ut til — forsøkes holdt borte.
Dette viser at for Nord-Norgemotstanderne har sannhet og realiteter liten verdi. Deres mål i saken synes å være at Nord-Norgebanen må forhindres, uansett samfunnsmessig lønnsomhet.
Hva er så hensikten? Liten tvil. Nord-Norges kolonistatus er uhyre viktig for enkelte samfunnstopper, og må opprettholdes, tilsynelatende med de fleste midler.
