Takk til kommunestyrerepresentant Dag Frøland for hans kritikk av vår presentasjon av folkehelsestatusen i kommunestyret 24.05.2018. Det gir oss muligheten til å utdype situasjonen samt beskrive hvilke tiltak vi mener vil være effektive.

Frøland påstår at årsaken til at Lenvik har en større andel overvektige barn enn resten av landet skyldes at Lenviks befolkning har lavere sosioøkonomisk status (utdanning, inntekt etc.) enn resten av landet. Han har rett i at dette er forhold som kan forklare en del av forskjellen, men det forklarer langt fra alt.

Andelen personer med høyere utdanning i Lenvik ligger rundt fem prosent under gjennomsnittet for landet, og medianinntekten i Lenvik ligger bare 10.000 kroner under resten av landet. Det finnes i tillegg kommuner i landet med tilsvarende sosioøkonomisk status som har både høyere og lavere forekomst av overvekt og fedme. Det er derfor åpenbart at også andre faktorer enn sosioøkonomisk status påvirker forekomsten av overvekt og fedme.

At det er en sosial ulikhet i helse må ikke brukes det som en unnskyldning for å ikke sette i verk tiltak mot viktige risikofaktorer. Man visste også at det var en sosial gradient i andelen røykere i Norge før røykeloven ble innført. Dette var ikke til hinder for å iverksette et svært effektivt tiltak som har bidratt til en drastisk reduksjon i andelen røykere i Norge. Selv om både overvekt, røyking og andre risikofaktorer er ujevnt fordelt i befolkningen kan det ikke hindre oss i å iverksette effektive tiltak.

Når man skal utforme tiltak mot overvekt eller andre helsevariabler må man ha flere tanker i hodet på én gang. Høyt energiinntak og lite fysisk aktivitet er en årsak til overvekt, og en strategi mot overvekt bør inkludere tiltak mot disse to faktorene. Forekomsten av overvekt er systematisk sosialt skjevfordelt i befolkningen, og derfor må det også finnes sosialt skjevfordelte årsaker til atferden — årsakene til årsakene. Det handler trolig om fordelingen av økonomiske ressurser, utdanning og arbeid i befolkningen. Vi må adressere hele denne årsakskjeden, og ikke bare umiddelbare risikofaktorer som for høyt energiinntak og for lite aktivitet.

I etterkant av kommunestyremøtet har vi startet arbeidet med en strategi mot overvekt i Lenvik kommune. Denne strategien vil ha som en av målsetningen å bidra til reduksjon i sosial ulikhet i helse. Vi er klar over at Lenvik har en befolkning som har litt lavere sosioøkonomisk status enn gjennomsnittet for landet, og vi mener derfor at Lenvik må være ekstra flinke til blant annet å legge til rette for sunne levevaner. Vi ønsker ikke å «bruke mye tid og krefter på folkehelsetiltak som ikke virker», men håper å utforme en tverrsektoriell kunnskapsbasert, lokalt tilpasset strategi med tiltak som adresserer hele årsakskjeden.

I kommunestyresalen fremhevet vi viktigheten av universelle tiltak — tiltak rettet mot hele befolkningen, for eksempel gratis frokost på skolen, flere gang- og sykkelveier etc. Dette er eksempler på tiltak som vil komme hele befolkningen til gode, og samtidig bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.

Som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator er det vår jobb å informere om hvilke folkehelseutfordringer vi har i kommunen. En halvtimes presentasjon på et kommunestyremøte vil vanskelig kunne gi et fullstendig bilde av folkehelsa i kommunen. Vi valgte å presentere to områder hvor vi ligger bekymringsfullt høyt, og vi håpet at dette ville bidra til debatt og vilje til endring. Dette har aldri vært ment som kritikk av grupper eller enkeltpersoner, men som saklig informasjon til politikerne slik at det kan tas velbegrunnede avgjørelser til det beste for vår alles helse.

- At det er en sosial ulikhet i helse må ikke brukes det som en unnskyldning for å ikke sette i verk tiltak mot viktige risikofaktorer, skriver Steinar Konradsen og Karoline Sandberg. Foto: Carina Hansen