Sjefredaktør Steinulf Henriksens kommentarartikkel 9. juni vakte sikkert interesse for flere enn undertegnede, der redaktøren tar frem problematikken om korrupsjon i offentlig forvaltning på alle plan. Redaktøren nevner at riksadvokat Tor-Aksel Busch fremmer en positiv kritikk til media, for medias engasjement der media har avdekket korrupsjonssaker, noe som er vel og bra.
«Det skjer oftere enn vi ønsker å tro»
Når det gjelder korrupsjon i offentlig forvaltning samt vårt rettsapparat, så ser vi med stor sikkerhet bare toppen på isfjellet. Redaktør Henriksen nevner i sin leder at hele 85 prosent av enhetlederne i kommunene mener at korrupsjon er et lite eller svært lite problem.
Korrupsjon har samme utviklingen som all annen form for ulovligheter, deltakerne blir fartsblind. Som min gamle bestemor sa, «det begynner med en knappenål og ender med en gullskål». Det gror ikke etter tyvhanda, brukte min far å si. Det blir slik at det aldri blir nok for den som velger snarveier for å sanke seg rikdom på andres bekostning, til sist opparbeides det en grådighetskultur der flere vil ha en bit av kaka. Vi skal ikke glemme den gammeltestamentlige lærdommen om dansen rundt gullkalven. I mange tilfeller har vi mer trengt en Moses med steintavler, enn en kritisk riksadvokat.
Redaktøren nevner at bare en av fire rådmenn og ledere i kommunale bedrifter har deltatt i øvelser for å avdekke korrupsjon. Ser vi på det ettermæle som Lenvik kommune har pådratt seg, så har denne tragedien sitt utgangspunkt fra toppen. Som i et hundespann, det er lederhunden som skal få stryk om ikke hundespannet drar riktig. I Lenvik har lederhunden snudd seg i spannet og glefset og bitt sine medarbeidere, for å saliggjøre egen berettigelse. En treng vel ikke så stor porsjon av sunn fornuft for å være etterpåklok, men allerede da Øystein Sivertsen ble presset ut av rådmannsstolen, ble malen for Margrethe Hagerupsens rådmannstil lagt. Splitt og hersk, flytte folk som stilte ubehagelige spørsmål, og ansette lojale familiemedlemmer i ledende stillinger. Alt dette er fremkommet, om ikke i den lokale media, så er det fremkommet i riksdekkende avviser.
Folkebladet satt på hedersplass for å kunne avdekke denne ukulturen som har fått utvikle seg i Lenvik. Ikke bare Folkebladet, men også landsdelsavisa Nordlys glimret med sin mangel på interesse for saken. For begge disse nevnte aviser må det fremkomme en ikke så liten flauhet når Kommunal Rapport vinner en journalistisk gravepris for avdekking av Lenvik-saken. For våre etablerte politiske parti må flauheten ikke være noe mindre. Av våre folkevalgte, så er det bare en liten skare av frittstående politikere som har hatt mot til å tale Roma midt i mot, med der til konsekvenser for varslerne.
Nå er det ikke bare i byggesaker, både til lands og til vanns, at byggekostnadene har nådd flere millioner i overskridelser. En enkel politiker fikk sitte i sitt eget luftslott og utvikle parlamentarismen i kommunen, med oppbygging av en rekke komiteer som ikke var beslutningsdyktig, som igjen kastet bort tid til politikere og penger for kommunen. Den eneste omstruktureringen hadde fordel for var idémakeren som fikk en stilling som kommunalråd.
Det er på tide at navnet Lenvik kommune blir skiftet ut. Kommunenavnet er blitt besudlet på grunn av den politiske unnfallenhet som har regjert Lenvik kommune over flere tiår. Det er ikke tvil om at vi har en politisk ledelse som har snudd ryggen til det som de måtte ha sett.