I 2009 bygde vår familie hytte på fjellet. Kriteriene vi satte før vi begynte var relativt enkle. Det skulle være kort reisetid fra hjemmet, alle familiemedlemmene skulle kunne være med en helg på hytta og samtidig ta en snartur hjem for å delta på kultur og idretts-aktiviteter, eller være med i bursdag til en venn.
Vi ønsket ikke å ha hytte i et «hyttefelt» med 50 meter til nærmeste nabo, men heller ikke være alene på fjellet. Hytta skulle være vårt utgangspunkt for et aktivt friluftsliv, og hytta skulle ha tilstrekkelig standard til at vi kunne leve tilnærmet som hjemme med tanke på internett, TV, vann, strøm, bad og kjøkken.
I vårt nærområde, ca 10 km hjemmefra, fant vi stedet vårt. Noen kompromiss måtte inngås, vann kunne ikke legges inn og må derfor fraktes i plastdunker, og strøm er basert på sol, vind, aggregat og batteri. Bruk av gass er også blitt en viktig del av hyttelivet. Den korte avstanden hjem har gjort at vi har kunnet nyte hyttelivet til det fulle uten at familiemedlemmene har måttet velge mellom aktiviteter på hjemmebane og det å være med på hytta.
Viktig for å få dette til er at vi har mulighet til å bruke motorisert fremkomstmiddel hele veien fra hjemmet vårt til hytta. Om sommeren kjører vi egen bil på privat skogsbilvei. Denne veien holder ikke god nok standard til å kunne brøytes om vinteren, så derfor er vi så heldige å ha dispensasjon fra Motorferdselloven, og kan benytte oss av Norges mest forhatte fremkomstmiddel, det tilsynelatende verste motoriserte kjøretøy oppfunnet av menneskeheten, nemlig snøskuteren.
Dispensasjonen fra Motorferdselloven gitt etter §5C, transport av bagasje og utstyr mellom vei og hytte, i «Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann» er i vinden for tiden, særlig basert på kravet om at hytta må ligge mer enn 2,5 km fra vinterbrøytet vei for at dispensasjon kan gis. Senterpartiet med Sandra Borch i spissen har tatt til orde for å fjerne 2,5 km-regelen i sin helhet. Dette forslaget ble behandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget den 15. mai. Senterpartiet nådde ikke frem, og komiteens tilråding er å la loven/forskriften fra 1988 forbli uendret når saken skal opp i Stortinget i nær fremtid.
Resultatet fra Stortinget kan selvsagt gå mot komiteens tilråding, men det skal vel godt gjøres? Hvorfor skal det i det hele tatt være en grense på 2,5 km for at man skal kunne tildeles en slik dispensasjon fra Motorferdselloven? Husk at dispensasjonen fra §5C gjelder nyttekjøring, dvs transport av bagasje og utstyr. Dispensasjonen gjelder ikke forlystelseskjøring, eller såkalt rekreasjonskjøring, og slik kjøring er heller ikke tema i denne teksten.
Utgangspunktet for Motorferdselloven er selvsagt å verne om dyre- og planteliv i utmarken vår, og at dette skal vektlegges som før synes også å være tungtveiende i energi- og Miljøkomiteens innstilling. Slike argumenter kan og skal ikke avskrives, men det synes å være tatt svært lite hensyn til at oppføringen og bruken av hytter har endret seg betraktelig i de 30 årene fra 1988 som denne lovteksten har stått uendret.
I 1988 var det ca 300.000 hytter og fritidsboliger i Norge, mens det i 2018 er ca 465.000. Standarden og størrelsen på hyttene øker jevnt og trutt, og en vesentlig andel settes opp i områder med innlagt strøm og vann, samt vinterbrøytet vei helt frem til døren. Kravene som hytteeierne setter til sitt hytteliv går i mange tilfeller langt ut over de kravene vår familie satte oss i 2009. Fellesnevneren er likevel at hytta i de aller fleste tilfeller skal være utgangspunktet for et aktivt friluftsliv, og behovet for å komme seg raskt og enkelt til og fra hytta, med en bil eller et annet kjøretøy som hjelpemiddel for å frakte tidvis store mengder utstyr, blir bare viktigere og viktigere.
I vårt hytteområde er vi så heldig å ha over fire km fra vår hytte til vinterbrøytet vei. Men det er flere hytter i området som har betydelig mindre enn 2,5 km. Skulle disse ikke få dispensasjon, vil nok et naturlig valg for dem være å begynne å jobbe for å få oppgradert eksisterende skogsbilveg til en standard god nok til at den kan brøytes vinterstid. Dette vil selvsagt være en lang og dyr prosess, medføre en stor årlig kostnad i drift og vedlikehold, og være en mye større inngripen i naturen enn fjerne 2,5 km-regelen og la dem benytte snøskuter. Og — når de har etablert en slik vei er også vår hytte mindre enn 2,5 km fra nærmeste vinterbrøytede vei...
For meg er like muligheter til å råde over egen fritid og egen eiendom viktig. Det burde det også være for regjeringspartiene. Om du har helårsvei til hytta, om den ligger i et tettbygd hyttefelt eller for seg selv, om den ligger mer eller mindre enn 2,5 km fra vinterbrøytet vei, eller om så du må i båt for å komme deg dit, bør det legges til rette for likebehandling av alle hytteeiere. For vår del må det bety at det er helt greit, og i henhold til loven, at vi vinterstid kjører snøskuter på eller like ved en ubrøytet skogsbilvei som et alternativ til oppgradering av vei til vinterbrøyting, samme om vi har hytta nært eller langt fra dagens vinterbrøytede vei.
Tenk hvis vi hytteeiere kunne kjent oss igjen i et slagord som «Hytteveien er like lett for alle», på lik linje med at navnet på Norges største båtmesse «Sjøen for alle» nærmest har blitt et slagord for friheten båtfolket har langs kysten vår. Hyttelivet, med krav til tilgjengelighet, standard, komfort og utstyr har endret seg vesentlig de siste 30 år. Motorferdselloven henger ikke med, den må endres.
