I Lenvik er temperaturen høy om dagen. Det har den egentlig vært veldig lenge, om man tar den nye revisjonsrapporten om «anskaffelse av helse- og omsorgstjenester» på alvor. I rapporten, som har skapt mye debatt, kan man nemlig lese historier man ikke helt kan fatte har funnet sted.
Det som slår meg er hvor mange ansatte i Lenvik kommune som på en eller annen måte har vært involvert i saken. Det er mange! Videre ser jeg at flere har forsøkt å varsle. Eller i alle fall å si ifra om at ting ikke har vært som de skal være. Det er snakk om mennesker, i ulike roller, og det er snakk om penger. Mye penger!
Ordfører Geir-Inge Sivertsen har uttalt til Folkebladet at han på bakgrunn av sitt arbeidsgiveransvar valgte å forsvare én ansatt, den tidligere rådmannen i Lenvik. Ordføreren gikk allerede i mai 2017 ut og forsvarte rådmannen, lenge før kontrollutvalg og revisjon var ferdige med undersøkelsene av saken. Det er for meg noe underlig. Saken omhandler tidligere rådmann og en privat helseaktør hvor rådmannens sønn hadde en betydelig rolle. Den handler også om 14 millioner kroner, inhabilitet og brudd på lov om offentlige anskaffelser. I en slik sak er hele rådmannens stab inhabil, og ideelt sett burde det tidlig ha blitt utnevnt en sette-kommune for saken. Det skjedde ikke. Flere kontrakter og avtaler ble inngått før tidligere rådmann erkjente inhabilitet, og lot det kommunale helseutvalget håndtere saken. Alt for sent. Skaden hadde allerede skjedd.
Når ordføreren bruker arbeidsgiveransvaret som grunn nummer én for å forsvare tidligere rådmann offentlig, så lurer jeg på hva som skjedde med arbeidsgiveransvaret for alle de andre ansatte i Lenvik kommune som også er involvert i saken? Føler ikke ordføreren arbeidsgiveransvar for andre enn øverste leder i kommunen? I rapporten kan man lese om ansatte som har falt dypt som en følge av denne saken. Ofte virker det som om «varslere» eller andre som på en eller annen måte har sett røde flagg, har blitt ofret i et større spill. Muligens fordi de ikke har gjort jobben sin, eller kan det være fordi det er nettopp det de har gjort? Innkjøpssjef har blitt pekt på som en av hovedgrunnene til at det gikk så galt. Han er sågar blitt erstattet av en ny innkjøpssjef.
En kommunalsjef har også blitt skiftet ut i prosessen. Og flere av de involverte er ute i sykemelding. Når man leser rapporten tegner det seg et bilde av at flere ansatte under den tidligere rådmann har falt i løpet av de årene denne saken har pågått. Disse menneskene synes å være «persona non grata». Også ordfører går i offentlig ordskifte med flere andre ansatte. Implisitt sier ordføreren i Folkebladet den 20. februar, at kommuneoverlegen og leder for Tildelingsenheten ikke snakker sant. Han får langt på vei støtte fra tidligere rådmann. Dette bekrefter bildet man får av å lese rapporten, nemlig at det er en virkelighetsforskjell mellom de på toppen, og de rett under toppen.
Forrige innkjøpssjef er som luft for dagens administrasjon. Til og med dagens rådmann har pekt på den tidligere innkjøpssjefen som et problem i denne saken. Den tidligere innkjøpssjefen er definitivt en «persona non grata». Den andre hovedgrunnen til feilene i saken er, ifølge dagens rådmann, den juridiske kompetansen. Eller rettere sagt mangelen på juridisk kompetanse. Dette peker indirekte på kommunalsjef-stillingen (som har hatt ansvar for de juridiske aspektene i saken).
I dag har kommunen ansatt en egen kommuneadvokat. På toppen av dette har administrasjonen valgt å stevne tidligere innkjøpssjef for retten — for å få utlevert dokumenter kommunen i utgangspunktet allerede skulle hatt i sine arkiv. Det er mildt sagt uheldig, etter min mening, at Lenvik kommune velger å gå så hardt til verks mot en tidligere ansatt, spesielt i en tid der kommunen burde brukt mer energi på omdømmebygging — ikke omdømme-riving.
Jeg ønsker å være arbeidsgiveransvaret mitt bevisst for alle ansatte i Lenvik kommune. Det betyr at i denne saken skal jeg ta hensyn til alle ansatte — inkludert tidligere rådmann. Av den grunn vil jeg stille ordføreren en rekke spørsmål om hans involvering i denne saken på førstkommende kommunestyremøte. Jeg håper at ordføreren, gjennom sine svar, kan gi oss en bedre forståelse av saken.
Mitt ansvar som folkevalgt er å forsøke å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Stille de rette spørsmålene, prøve å finne sammenkoblingene, streve etter å finne sannheten. Den eneste måten å utøve sitt arbeidsgiveransvar på er å se på saken så objektivt som mulig. Videre må jeg ta inn over meg at ikke alle kan ha snakket sant.
Kommunestyremøtet 8. mars vil ikke gi oss alle svarene, men det kan hende at vi sammen, på tvers av partigrensene, kan bringe en viss klarhet i saken. I alle fall fra et arbeidsgiver-perpektiv. Det strafferettslige er opp til andre instanser å avgjøre. Jeg håper hele kommunestyret bidrar til en god debatt når kontrollutvalgssaken skal behandles i kommunestyret. Det aller verste vi kan gjøre er å være tause.
