Hvordan står det til?

KVALITET - I fem år har fylkeskommunen og kommunene gjennom Kvalitetsnettverket bedret overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring, skriver Roar Sollied. Her fra Senja videregående skole på Gibostad.  Foto: Stian Jakobsen

Dagfraværet halvert forrige skoleår i Troms

Roar Sollied
debatt

Troms fylkesting behandla nylig årets tilstandsrapport for videregående opplæring i Troms. Det er i hovedsak en rapport for forrige skoleår helt ned på skolenivå, men den tar også med siste fylkesvise måling for andel elever som har fullført og bestått over fem år fra start i vg skole. Her var sist målte kull de som startet høsten 2011. Den viser igjen framgang for Troms, som i snitt er best i landsdelen og nærmer seg stadig landsnittet, som er på 73 prosent.

Finnmark-ungdommen har en formidabel forbedring på ni prosentpoeng fra forrige måling (2010-kullet). Gratulerer! Med 64,3 prosent er de straks nærmere nabofylkene, Troms (66,7) og Nordland (66,1). Det tiltenkte nyfylket i nord har 65,9 prosent, like bak Nordland, når man vekter for elevtallet i de to fylkene. Finnmark har i løpet av seks år forbedret seg med hele 28,3 prosent. Det er desidert beste framgang i landet. Deretter følger Troms (9,9), mens det nasjonale snittet samtidig er løftet 4,7 prosent.

Studieforberedende i 2011-kullet, (der de fleste avsluttet i 2014), har imidlertid en tilbakegang på ett prosentpoeng akkurat for dette kullet og ligger 3,5 prosentpoeng bak landssnittet. Det skal vi undersøke nærmere. Senere årsresultater for studieforberedende kull 2012 og 2013 viser tegn til forbedring på kommende målinger.

Det er satsingen på yrkesfag som relativt sett gir mest uttelling for Troms (opp 1,7), og fortsatt er vi ikke kommet til kullene der ytterligere tiltak er satt inn som følge av fylkestingsmeldingen «Samspill for økt gjennomføring», vedtatt i 2015. De yrkesfaglige skolene har fått større ansvar for formidling til læreplass. De har alle fått arbeidslivsveiledere (alver) som driver målrettet arbeid for å linke enkeltelever til bedrifter. Så opplever vi et godt samspill med bedriftene og har årlig dialogmøter med skolene og de 23 opplæringskontorene, som eies av bedriftene, samt jevnlige møter med deres fellesorganisasjon KARRI og Yrkesopplæringsnemnda.

Fylkestinget har i høst vedtatt ny strategiplan, der det for første gang jobbes systemisk med skolene om forventningsindikatorer, tilpasset utfordringene ved hver enkelt skole. I fjor iverksatte vi elevrespons i skolene for å bedre læringen for hver enkelt elev og klasse. I fem år har fylkeskommunen og kommunene gjennom Kvalitetsnettverket bedret overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Det er også opprettet over 40 fagnettverk for ansatte i skolene i fylket. Dette er noen av tiltakene som vil kunne forbedre gjennomføringen og kvaliteten i opplæringen her i fylket. Til beste for ungdommen, arbeidslivet og samfunnet.

Nå i desember registrerer vi rekord i antall registrerte førsteårs lærlinger og lærekandidater: 950! Siden en av de største grunnene til lav gjennomføring er nettopp overgangen til læretid, er dette det ferskeste og et av de mest konkrete tegnene på framgang på gjennomføringsbarometeret. Ellers vil økt tilstedeværelse på skolen gi større gjennomføring og sannsynligvis også bedre gjennomføring. Fraværet ble kraftig redusert, dagfraværet halvert forrige skoleår i Troms.

Takk til alle elever, ansatte og partnere i samspillet for læring, bedre læringsresultater og økt gjennomføring! Nå er det velfortjent juleferie. God jul og et enda bedre nyttår!