Nødvendig å reagere mot Russland

Forsures naboforholdet er det verken Norge eller det øvrige Vestens skyld

Folkebladet på lederplass torsdag 15. oktober 2020

ANGREP: Hackingen mot Stortingets dataanlegg er et angrep på demokratiet.  Foto: Trond Sandnes

leder

Da Stortingets dataanlegg ble utsatt for hacking i august, pekte en av PSTs hypoteser mot en «statlig aktør som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med». Når regjeringen nå mener å kunne fastslå at aktøren er Russland, er det mer nedslående enn egentlig overraskende. Og det føyer seg inn i en rekke av russiske overtredelser — som eksempelvis jamming av GPS-nettet i nord under Nato-øvelser.

Bevisene er ikke offentliggjort, og alle deler av etterforskningen er ikke sluttført, men sikkerhets- og etterretningstjenestene skal ha levert et grunnlag for en entydig konklusjon. Da er det naturlig, og nødvendig, å gå ut med en formell norsk reaksjon. For e-posthackingen av stortingsrepresentanter er et lovbrudd som kvalifiserer til betegnelsen «angrep på demokratiet.»

Det er første gang Norge gjør bruk av såkalt attribusjon, det vil si plassering av skyld på denne måten, overfor et annet land. En så sterk reaksjonsform understreker nettopp alvoret i saken.

Det hackerne har skaffet seg av personlige og til dels følsomme opplysninger om representantene, kan misbrukes til mange formål. Brokker av mailkorrespondansen kan dessuten gi innsikt i politiske prosesser og konflikter, og inngå i et bredere anlagt cyberangrep for å påvirke politikken. At hackingen ikke omfatter graderte dokumenter får være en trøst, men heller ikke mer.

Russland benekter all befatning med saken, og alt annet ville ha vært sensasjonelt. Lederen i parlamentets utenrikskomité, Leonid Slutskij, mener Norge er et «gissel for det generelle antirussiske hysteriet».

Kritikk, ville ha vært en mer dekkende beskrivelse. Og den kritikken knytter seg til hendelser som forgiftning av russiske avhoppere og opposisjonelle, dataangrep mot tyske Bundestag og valg i USA og med militærengasjementet i Øst-Ukraina og annekteringen av Krim som bakteppe.

Alt føyes inn i et mønster som bekymrer, der GPS-jamming i nord inngår. NATO-sjef Jens Stoltenberg påpeker at det undergraver et tillitsforhold. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) poengterer at Norge ønsker å opprettholde et ryddig forhold til den store naboen i øst.

Den norske reaksjonen på stortingshackingen — der regjeringen har tverrpolitisk tilslutning — besvares med anklager om å forsure dette forholdet på sviktende grunnlag. Men forsures naboforholdet, er det definitivt verken Norges eller det øvrige Vestens skyld.

Minileder: Krevende kalender

Fire nordnorske bryggerier, blant dem Senja Handbryggeri, samarbeider om en nordnorsk julekalender med 24 ølflasker i ei eske,

Å åpne bare ei luke pr. dag kan bli krevende for øl-elskere.