Tilliten til samfunnet

TILLIT: Her i landet har folk gjennomgående høy tillit.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

leder

Pandemikrisen gir seg ulike utslag i landene som er rammet: samling om lederskapet eller økt polarisering. I bunnen ligger et spørsmål om generell tillit eller mistro til samfunnets makt- og styringsorganer. Her i landet har folk gjennomgående høy tillit til disse instansene, og den økte merkbart under koronavåren. Dette bekreftes i velgerundersøkelsen for årets koronaavlyste Arendalsuka. Økningen gjelder både Stortinget, som topper politikkens tillitspyramide, regjeringen, kommunestyrene og partiene. Arbeidslivets organisasjoner faller inn i samme mønster. Den såkalte norske modellen kom dermed styrket ut av koronakrisens første fase.

Nå gjenstår det jo å se hva som skjer om krisen går over i enda mer krevende faser — og når situasjonen en gang normaliseres. At eksempelvis MDG-velgernes tillit til regjeringen økte fra 42 til 69 prosent skyldes trolig korona — mer enn klimahåndteringen. De som imidlertid nyanserer det generelle tillitsbildet, er Frp-velgerne. Som i flere andre land er det ytre høyre, og ikke ytre venstre, som kanaliserer størst misnøye med og mistro til samfunnsmakten, holdninger som ifølge undersøkelsen er forbundet med lav utdanning.

Her handler det ikke om ulike syn på koronatiltak, snarere om polariseringstendenser som gjør krav på oppmerksomhet. For det er en tverrpolitisk oppgave å befeste og videreutvikle resultatene hvor de folkevalgte i kommunestyret inntar førsteplass i spørsmålet om hvilke «kanaler ville du bruke hvis du skulle ha frem dine synspunkter». På andreplass kommer for øvrig norske, redaktørstyrte medier, med stor og økt avstand til sosiale medier. Det samme fremkommer i spørsmålene om tillit og om betydning for demokratiet.

Et funn i undersøkelsen som heller ikke skal undervurderes, er at kategorien norske ideelle organisasjoner scorer aller høyest i spørsmålet om generell tillit i befolkningen, foran både arbeidslivsorganisasjoner, storting, regjering og kommunestyre. Dette viser, og bekrefter, styrken i det som gjerne kalles sivilsamfunnet og som utgjør noen viktige steiner i grunnmuren til det norske demokratiet. Men igjen, ujevn fordeling av deltakelse og i troen på deltakelse må stå som en utfordring for det politiske etablissementet.

Minileder: På flyttefot

Etter at søknaden om felling ble avslått, ble det bestemt at bjørenene som har tatt livet av hundrevis av sau i Indre Troms, skal flyttes i stedet. Men det er ennå en stund til oppdraget vil gjennomføres.

Det skal fylles ut flyttemelding og endres postadresse.