«Aksept og åpenhet — ikke intoleranse»

  Foto: Fredrik Hagen

leder


Sist lørdag gikk 7.000 mennesker i Tromsø i Pride-parade, en gledelig rekord for både festivalen og byen den gikk gjennom. Likevel er det fortsatt noen som dessverre hangler etter.

Det er mye som forsvares i dekke av å være en del av vår ytrings- og religionsfrihet. Det er bra. Begge friheten er solide og sentrale bærebjelker i Norge anno 2019. Såkalt konverteringsterapi, også kalt seksuell reorienteringsterapi, der man ved hjelp av religiøse riter forsøker å «omvende» folk til å endre seksuell legning, er ikke en del av denne friheten. Det er snarere et misbruk av friheten, på bekostning av mennesker som verken trenger omvendelse eller konvertering, men heller aksept og åpenhet.

Denne, med rette, omstridte og pseudovitenskapelig behandlingen av LHBTQ-personer, ment for å forandre deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet burde vært kastet på den historiske skraphaugen, i lag med djevelutdrivelse (eksorsisme), heksebrenning, omskjæring og represalier mot for lengst aksepterte handlinger.

Å vifte med religiøse tradisjoner og religionsfrihet for å legitimere slike handlinger gir ingen mening. Det er journalist Morten Hegseth i VG-TV som har pustet liv i debatten om denne omstridte praksisen, gjennom TV-dokumentarserien «Homoterapi».

Et parti som ikke har vært spesielt interessert i å forby denne praksisen er KrF. «Grunnen til at jeg ikke ønsker forbud mot homoterapi er at det er forbudt, og fordi det ville begrenset rammene for hva man skal kunne mene og tro om det som er annerledes», var partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kommentar, for å forklare hvorfor han og partiet ikke vil lovfeste et forbud konverteringsterapi, da de mener at overgrep allerede er rammet av loven, og at man ikke trenger ytterligere innstramminger. Derfor sier partiet også nei til å utrede et forbud.

Nevnte TV-serie har vist i all tydelighet at praksisen fortsatt er så utbredt at det er et reelt behov for nettopp disse innstrammingene. Det er særlig i de mer lukkede frikirkemiljøene praksisen foregår, en praksis som har vist seg svært skadelig for dem som rammes av det. Psykiske plager og selvmord er dokumenterte følger.

Da burde også en barne- og familieminister sette de reelle ofrene foran religiøse dogmer. Noen annet er både feigt og unnvikende. Dette er mannen som for få dager siden sa at han ville «kjempe med nebb og klør mot ettbarnspolitikken til Kina» — i Norge. Da burde også klør og nebb kvesses for å kjempe en sak som er dokumentert at rammer mennesker i landet på ordentlig.

Dette dreier seg ikke om en innsnevring av religionsfriheten. Dette handler derimot om at samfunnet skal legge en ekstra og nødvendig beskyttelse mot en gruppering som fra før har opplevd altfor mye trakassering og intoleranse.

Minileder

Vårt lille land

KrF får 2,9 prosents oppslutning på avisen Vårt Lands gallup.

Innbyggerne i vårt lille land vender det døve øret til partiet.