«Harry-handelen» øker stadig mer

ØKER: «Harry-handelen» øker, også fra områder som ikke har grense til Sverige.  Foto: Vidar Harry Bjørkli

Avgiftsforskjeller utgjør neppe hele forklaringen

Folkebladet på lederplass onsdag 4. september
leder

Det siste året har grensehandelen økt med nær ti prosent. Dermed er den kommet opp i 16,6 milliarder kroner, ifølge en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå.

Og det som øker mest, er dagsturer. Anslagsvis 9,2 millioner slike utflukter er et tall som får gamle rekorder til å blekne. Trenden bekreftes i en annen rekordnotering nylig. Rekorden gjaldt innslaget av øl-, brus- og vannbokser av svensk merke i norske panteautomater. Prosentvis økte dette enda mer enn grensehandelen generelt.

At boksene kan leveres inn i automater på vår side av grensen, om enn uten utbetaling, kan nok sees som en miljøgevinst. Men for øvrig må tallene og vekstanslagene bokføres som gevinst for nabolandene, i all hovedsak Sverige, og tilsvarende tapt fortjeneste for Norge.

Med i regnestykket hører også en grensesprengende netthandel med brus, «løsgodis» og desslike. For «harryturer», som en tidligere landbruksminister en gang kalte grensehandelen, begrenser seg ikke lenger til fylkene nærmest grensen, slik som Troms og Nordland, med både gode veiforbindelser, båtruter og tilbud om bussturer i østlig retning. Eksempelvis tar Rogaland og Hordaland sitt monn igjen ved å toppe denne delen av netthandelen.

En kjent læresetning sier at konkurranse er sunt, men sunnest når den foregår på noenlunde like vilkår. Det gjør ikke dagens grensehandel, og næringslivet peker med god grunn på ulike avgiftsregimer. Og som et bittert apropos til dette med sunnhet, har den avgiften som skulle begrense inntaket av sukker bidratt sterkt til rekordsalget av billige sukkervarer over grensen. Jo større prisforskjell, dess mer fristende å hamstre litt ekstra med det samme man er der.

Den norske sukkeravgiften står som et klassisk eksempel på kombinasjonen gode hensikter, mangelfull planlegging og feilslått resultat. I 2020-budsjettet, som nå sys sammen, bør regjeringen starte avviklingen av denne avgiften, slik et utvalg nylig har anbefalt — av hensyn til arbeidsplasser, skatteinntekter, verdiskaping og folkehelse.

Samtidig kan myndighetene og handelsnæringen med fordel, og i fellesskap, lete videre etter andre faktorer som gjør dagligvarer så mye billigere på den andre siden av grensen. For avgiftsforskjeller utgjør neppe hele forklaringen.

Minileder: Samarbeid?

Statsminister Erna Solberg irettesetter klimaminister Ola Elvestuen, og sier det ikke eer regjeringens politikk når han sier han vil verne Barentshavet nord for oljeleting.

Er egentlig denne regjeringen enige om noe som helst?