Mediepolitikk som ikke henger sammen

– Rregjeringen har tydeligvis ikke sett og forstått konsekvensene av mediestøttemeldingen, sett i sammenheng med den nye postloven, skriver Folkebladet på lederplass.   Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Innbyggerne i distrikts-Norge vil rammes hardest og få et dårligere medietilbud enn i dag.

Folkebladet på lederplass tirsdag 30. april
leder

De politiske reaksjonene er sterke på kulturministerens mediestøttemelding og den nye postloven fra samferdselsministeren.

Sist ute er Åslaug Sem-Jacobsen, mediepolitisk talsperson i Senterpartiet. I et leserinnlegg i Folkebladet skriver hun rett ut at «Regjeringen gir blaffen i norske lokalaviser».

Det tror vi ikke regjeringen gjør. Men regjeringen har tydeligvis ikke sett og forstått konsekvensene av mediestøttemeldingen, sett i sammenheng med den nye postloven. Paradokset er at kulturminister Trine Skei Grande (Venstre) trekker fram mediemangfoldets betydning for demokrati og folkestyre, og vil støtte opp om lokalavisene på bekostning av landsdekkende, meningsbærende aviser med utgiversted i Oslo. Samtidig vil samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) kutte postombæringen fram fem til tre dager i uka, noe som vil ramme de samme avisene knallhardt.

Mediemeldingen har prisverdig fanget opp hvor viktig lokalavisene er for den offentlige samtale, fra landsende til landsende. Hvordan dette konkret skal utformes gjenstår å se. Det er bra at norske politikere ser disse sammenhengene og bruker politiske verktøy for å styrke lokaldemokratiet.

Norge er fortsatt verdens mest avislesende land, og i andre deler av verden forvitrer avisfloraen, spesielt lokal- og reionavisene blir færre. Det fører til at samfunnsdebatten foregår i et vakuum, uten redaktørstyrte medier. Det gir amerikanske konsern, Trumpismen og fake news gode vilkår. Dessverre.

Ikke så rent sjelden opplever vi at ulike politiske hensyn frontkolliderer, slik vi opplever nå — og slik Senterpartiet og andre i opposisjon nå gnir det inn i debatter og leserinnlegg. Påstanden er at det gis med den ene hånda og tas med den andre — og denne gangen blir klartenkt mediepolitikk undergravd av hastverket med å avvikle postombæring.

Vi forsåtr alle behovet for omstilling, men den må forholde seg til virkelighetens verden. Den viser at papirproduktet fortsatt er helt avgjørende for mange brukere og dermed medienes økonomi.Norske medier har vært best i klassen i hele verden på digitalisering, men alt tyder på at brukerne fortsatt ønsker ulike plattformer, også papir.

Mediene har dermed vært pent nødt til å ha minst to tanker i hodet samtidig, blant annet for å ha økonomi til å foreta den ønskede moderniseringen. I mange mediehus er fortsatt to tredeler av inntektene knyttet til papir. Derfor er hastverket med å innføre en ny postlov helt ødeleggende for mediehusene og innbyggere i distrikts-Norge — som vil rammes og få et dårligere medietilbud enn i dag.


Minileder: Sykler til jobb

Som eneste kommuner i Troms tilbyr de fire Senja-kommunene innbyggerne gratis deltakelse i den nasjonale kampanjen «Sykle til jobben» — som også lokker med fine premier.

Førstepremien er bedre helse.