Forskerne levner ingen tvil: Hetebølgene som har slått inn over Norge i sommer — og akkurat nå rammer det sørlige Europa med full styrke, skyldes menneskeskapte klimaendringer.
Noe kan tilskrives naturlige svingninger, men forskerne NRK Dagsrevyen intervjuet tirsdag sier at ekstrem-sommeren 2018 er nettopp det; ekstrem — og de svært lange hetebølge-periodene er åpenbart påvirket av menneskeskapte endringer, som i tillegg har en selvforsterkende, klimamessig effekt. Det må vi ta på dypeste alvor.
Vi nordlendinger er ikke vant til 30 varmegrader — og benytter gjerne tida både til å hovere og kokettere når sydenvarmen slår til. Det gjør vi med glimt i øyet, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det er en del av ritualet å klage over at vi smelter bort her i arktiske strøk, spesielt når vi er tilgodesett med flotte værforhold i flere uker på rad. Det har skjedd mange ganger tidligere, uten at vi dermed forklarer det hele med klimaendringer. Vi skal selvsagt ta høyde for naturlige svingninger.
Det er imidlertid så mange faktiske tegn i tida at vi verken kan eller bør bagatellisere klimaendringer, enten det er at kloden varmes opp som helhet, eller at våre isbreer kalver og trekker opp i høyden. Hvis vi ikke er villige til å ta inn over oss vitenskapelige resultater av endringene, kan det medføre av vi skyver store problemer over på nye generasjoner. For eksempel dem vi er aller mest glade i, barn og barnebarn.
Vi må også ta inn over oss at de største konsekvensene vil komme i andre deler av verden. Det hjelper lite å smykke seg med U-hjelp og gode intensjoner, hvis vi ikke erkjenner at ekstreme utslag av opphetingen får alvorlige følger for mennesker langt unna vår egen badestrand.
Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal brakklegge næringsaktivitet som gjør at vi sikrer et velferdsnivå som skaper harmoni i vår del av verden, men det betyr at vi må være proaktiv for å finne bedre og smartere løsninger for blant annet produksjon av energi.
Den kompetansen og de økonomiske musklene vi har ervervet gjennom flere tiår bør i enda større grad brukes på å finne alternativer. Signalet med å bytte ut navnet Statoil peker kanskje i den retning, men vi tror det må enda mer politisk vilje og enda mer innovativt næringsliv til for å skape ønskede resultater fram mot 2030.
Minilederen: Minus
Sommerens første minusgrader ble målt i Dividalen natt til onsdag.
Det er 135 dager igjen til jul.
