I fjor avviste Stortinget å innføre en egen turistskatt i Norge. Nå er debatten i gang igjen, og det er flere typiske turistkommuner i Norge som fyrer løs. De vil ha flere med på å dele regninga, ikke minst turistene selv.

Leder i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, advarer sterkt mot skatten. I en kronikk på NRK ytring skriver hun at «det er dyrt nok å være turist her i landet». Med andre ord; En turistskatt kan skremme turistene vekk fra et ferieland som fra før er et av verdens dyreste.

Det er lett å være enig med Krohn Devold. Mange får sjokk når de skal kjøpe ei brødskive, for ikke å snakke om en halvliter pils, i Norge. Trolig beveger vi oss allerede helt i grenseland for hvor høyt vi kan presse prisene, selv for søkkrike japanere, kinesere og amerikanere.

Turistkommunene som igjen har reist debatten, mener de har krav på en ekstra inntektskilde — fordi de i dag har betydelig ekstrautgifter som følge av stor tilstrømning av turister. Det gjelder særlig små kommuner med mange besøkende i sommersesongen. «Infrastruktur» som toalettfasiliteter, bobiltømmeplass og avfallshåndtering koster penger — og slitasjen på veier og natur kommer i tillegg.

Å blankt avvise en debatt om skattlegging av den næringa som ifølge prognosene kan komme til å vokse sterkest de neste 10-20 årene, er uklokt. Vi bør snakke om det. Stadig flere land har allerede innført en ganske betydelig skattlegging av turister. Den nye turistskatten på de populære ferieøyene Mallorca og Ibiza er det som har vakt mest oppmerksomhet. Også Italia har turistskatt — og en rekke steder i alpene er det innført lokal turistskatt.

Skatten kreves inn ved at du får en ekstra avgift som legges til på den besøkendes regning på hoteller, camping eller annen turistvirksomhet. Men vi bør unngå mer byråkrati, og det bør også være en debatt om lokale forskjeller er riktig vei å gå. Det er det neppe.

Løsningen kan være at staten sørger for å jevne ut forskjellene ved å skape støtteordninger som kommuner som åpenbart har betydelige utgifter og belastninger ved å ha stor turisttrafikk kan nyte godt av.

Og debatten om turistskatt eller ikke bør holdes varm. Næringen er i enorm utvikling, og på sikt kan det bli en dyd og nødvendighet at turistene bidrar til å betale en liten bit av regninga når de besøker Europas «siste villmark».

Minilederen: Panikk?

Ikke få panikk, sommeren er ikke over, sier meteorolog Rune Skoglund ved værvaslinga i Tromsø. Han sier det vil komme mange fine dager før snøen er tilbake.

Lettelsen er til å ta og føle på.

- Løsningen kan være at staten sørger for å jevne ut forskjellene ved å skape støtteordninger som kommuner som åpenbart har betydelige utgifter og belastninger ved å ha stor turisttrafikk kan nyte godt av, skrierv Folkebladet på lederplass. Foto: Espen Vestgård Petersson