Skål for dobbeltseier, Sørreisa!

Og det er populært blant innbyggerne at den forhatte eiendomsskatten holdes på armlengds avstand.

Folkebladet på lederplass 4. juli 2018

SKÅL! – Ordfører Jan-Eirik Nordahl kan med verdens beste samvittighet skåle i både vann og champagne, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Stein Wilhelmsen

leder

Ordfører Jan-Eirik Nordahl kan med verdens beste samvittighet skåle i både vann og champagne etter at Sørreisa kommune er kåret til «norgesmester» i kommunale avgifter.

Og her handler det ikke om å havne høyest på resultatlista, men lavest. Sørreisa er nemlig den kommunen i Norge som kan vise til de laveste kommunale avgiftene. Med bare 7.315 kroner i årlige avgifter skinner sola på Midt-Tromskommunen, som havner 61 kroner billigere enn Sola kommune i Rogaland på andreplass.

Og det sier litt om nivået når vi sammenligner med den dyreste kommunen i Norge, Gjerstad i Aust-Agder. Her må innbyggerne punge ut med hele 25.268 kroner årlig, altså 18.000 blanke kroner mer enn i Sørreisa.

Statistikken er utarbeidet av Huseierne, og baserer seg på tall fra Statistisk Sentralbyrå, som igjen henter tallene sine fra Kostra-basen, som kommunene selv rapporterer inn til. Oversikten tar utgangspunkt i utgiftene du har dersom du eier en standard bolig på 120 kvadratmeter.

Og det stopper ikke der for Sørreisa. Kommunen er også den som har kuttet mest i avgifter i det siste året. Det er snakk om et kutt på hele 33 prosent, og årsaken er at et disposisjonsfond på 10-12 millioner kroner etter vannverksutbyggingen for ti år siden gjør at kommunen nå kan presse avgiftene enda mer ned. Dobbeltseier for Sørreisa, med andre ord!

Sørreisa kommer selvsagt pent ut fordi kommunen ikke har eiendomsskatt. Men kommunen har gjennom en år-rekke lagt stor vekt på å holde det generelle avgiftsnivået lavt. Sørreisa har markedsført seg som en «bokommune», og satset bevisst på at familier kan bosette seg i Sørreisa og jobbe i nabo-kommuner som Lenvik og Målselv. En stor satsing på et nytt kommunalt boligfelt på Hemmingsjord, på grensa til Lenvik, med 51 tomter til høyst overkommelig pris, er siste vitnesbyrd om nettopp det.

I det lange løp tjener trolig Sørreisa på en slik bevisst politikk. Og det er populært blant innbyggerne at den forhatte eiendomsskatten holdes på armlengds avstand. Det er grunn til å tro at Sørreisa vil oppleve vekst i folketallet årene som kommer — uavhengig av om Salmars planlagte laksefabrikk etableres i kommunen.

Fremskrittspartiet varsler nå at selvkost-begrepet og de store forskjellene i kommunale avgifter skal gjennomgås av regjeringen til høsten. I et leserinnlegg i Folkebladet onsdag skriver kommunalpolitisk talskvinne i Frp, Kari Kjønaas Kjos, at noen politikere forsyner seg grovt av innbyggernes penger. «I verstingkommunene betaler innbygg-erne en høy pris for ineffektive politikere», skriver hun, og mener at mange kommuner tar inn mer enn det som er lov ved å bryte selvkostprinsippet.

Sørreisa går foran som et godt eksempel i Midt-Troms. Andre kommuner har slett ikke så mye å skryte av. Det viser stati-stikkene, og de viser også at det er all grunn til en politisk gjennomgang av de kommunale avgiftene i dette landet.


Minilederen: Kutt

En flott kokkekniv med inngravering er premien til elevene som ikke har hatt fravær i løpet av siste skoleår ved Senja videregående skoles avdeling for restaurant- og matfag.

Knivpremien er en genial måte å kutte fravær på.