I disse dager avlegger flere ungdomsskoleelever i Midt-Troms eksamen i norsk sidemål. Det vil for de aller fleste si nynorsk. Spørsmålet som stilles er hvorvidt dette er nødvendig. Bør man ikke fjerne nynorsk som en egen og selvstendig del av norskfaget?
Debatten kommer med ujevne mellomrom, og midt i eksamensperioden kaster fylkesordføreren i Trøndelag inn brannfakkelen på nytt. Ap-politikeren kan ikke finne et eneste argument for hvorfor barn må lære seg å skrive nynorsk, og nå ønsker han å legge press på eget parti for å integrere sidemål i norskfaget.
Dette har for øvrig vært kjørt som et prøveprosjekt i til sammen 170 skoler over det ganske land, og ifølge Utdanningsdirektoratet skal det komme en hovedrapport på forsøket i løpet av juni måned. To delrapporter ligger imidlertid på bordet, og erfaringene går i hovedsak ut på at dette tiltaket har gitt bedre og mer undervisning i norskfaget. Fra lærerhold hevdes det at det er lettere å gi elevene vurdering uten karakter, og at dette vil få elevene til å lære mer. Det konkluderes også med at elevene er fornøyde med en slik ordning.
Det finnes flere gode argumenter for å slå sammen to norskkarakterer til én, slik også Høyre vedtok på sitt landsmøte så sent som i fjor. At partiet hittil ikke har løftet en finger for å innføre denne endringen i ungdomsskolen og i videregående, kan imidlertid tolkes dit hen at det er en sak de ikke legger så altfor mye kraft i. Noen valgkampsak til høsten blir det i alle fall neppe.
Verken fylkesordføreren i Trøndelag eller Høyre ønsker å fjerne nynorsken. Elevene skal fremdeles undervises i nynorsk, og de skal lære seg grunnprinsippene, heter det, og fylkesordføreren mener sågar at nynorsk er en språklig berikelse, men at karakteren i sidemål ikke «må hefte ved undervisningen». Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at man diskrediterer nynorsken, blant annet ved å ta bort karakteren. På denne måten signaliserer man at dette ikke er spesielt viktig.
Basert på det faktum at 85 prosent av norske elever har nynorsk som sidemål, er det lett å hoppe til den konklusjonen at det er udramatisk å desimere nynorsken. Men vi må heller ikke miste av syne at nynorsk har vært, og er, en bærebjelke i norsk kultur. Forskning, blant annet ved NTNU, viser dessuten at de som bruker begge skriftspråkene er smartere, mer kreative, har større språklig bevissthet, og gjør det til og med bedre i matematikk. Hvis denne forskningen holder vann, hvilket vi legger til grunn, vil det være en heller tvilsom manøver å gi nynorsken på båten, slik enkelte altså tar til orde for.
En debatt om nynorsk og sidemål er nødvendig, og vi avventer i spenning den endelige rapporten fra Utdanningsdirektoratet. Kan hende er det gode grunner for å slå sammen hovedmål og sidemål til én karakter, men en slik bestemmelse kan ikke være basert på føleri. «Jeg liker ikke nynorsk» er ikke et argument.
Minilederen: Hær og der
Ifølge NRK ble hærsjef Odin Johannessen irettesatt av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen etter at han ga en orientering til stortingspolitikere på Bardufoss om Hæren.
Du skal ikke komme her og komme her.
