Norsk sjømatnæring vokser. Verdiskapninga er enorm, og den vil fortsette. Så lenge den bygger på bærekraft.
Norsk sjømatnæring er verdensledende. I eksportverdi er er det bare Kina som er større. Både på sjø og land, ikke minst i distrikts-Norge, hær næringa stor betydning for verdiskapning og sysselsetting.
Næringa selv er positiv og framoverlent, og kan glede seg over enorme driftsmarginer. Men skepsis fra miljøorganisasjonene, spesielt rettet mot oppdrettsnæringa, er viktig å ta på alvor.
I Sjømat Norge er målsettingen klar: Næringa skal doble matproduksjonen fram mot 2030 — samtidig som miljøutfordringene skal tas på ytterste alvor. Det er et selvfølgelig og klokt utgangspunkt, dersom sjømatnæringa skal være en viktig bidragsyter til å tette hullet i verdiskaping og sysselsetting i Norge, som fallet i oljenæringa vil gi.
For mange er dessverre oppfattelsen av sjømatnæringa preget av de miljøutfordringene den står overfor. Spesielt oppdrettsnæringa, med sykdom og rømming som hovedutfordring, har en tøff vei å gå for å bygge bedre omdømme. Og myndighetene er fortsatt nødt til å stille strenge krav og trø på bremsa når det er nødvendig.
Sjømatnæringa, forskingsmiljøene og myndighetene må holde full trøkk på å finne gode løsninger og begrense de de eventuelle skadevirkningene som naturen påføres. Men samtidig er det viktig å fortelle de gode historiene: Om de som lykkes, de som har god kontroll på rømming og sykdom — og de som tjener gode penger til stor samfunnsnytte. Denne historien har ikke næringa selv, og heller ikke myndighetene og mediene, vært flinke nok til å formidle.
Sjømatnæringa bidrar i svært mange lokalsamfunn med verdiskaping, arbeidsplasser og spennende jobber. Også i vår region har vi en hel rekke bedrifter innen sjømat som er fundamentalt viktige hjørnesteiner i og byggeklosser. De må vi ta vare på og utvikle.
Sjømatnæringa kan bidra til å skape enda flere arbeidsplasser, både direkte i næringa, i leverandørindustrien og i andre tilknyttede næringer. Det er myndighetenes oppgave å skape rammebetingelser — som eksempelvis gode sjømatveier i vår region.
Minilederen: Kreditt
Vi lever stadig mer på kreditt i Norge. Regnskapene til kredittkortbanker viser at størrelsen på misligholdte lån har doblet seg på ett år.
Her må det deles ut både gule og røde kort.
