Kampen mot plast — se til Dyrøy og Tromsø

Våre handlinger har en symbolverdi

Folkebladet på lederplass 31. januar 2018

PLAST – Gjennom en reduksjon, og på sikt kutt, i bruken av plastposer, bidrar vi til å dra utviklingen i rett retning, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Roald, Berit

leder

Dyrøy kommune har ambisjoner om å bli Norges første kommune uten plastposer i butikkene — og storebror Tromsø vil bli landets første by med samme ambisjon. Det er lovende!


Noen ganger føles det helt rett å stjele gode ideer, og det bør andre kommuner og byer gjøre dersom Dyrøy og Tromsø lykkes. Vi er trygg på at idèskaperne, pensjonisten Hartvig Hartvigsen i Dyrøy og Tromsø-prosjektets fødselshjelper, fagdirektør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt, vil bejuble at andre byer og kommuner kaster seg på denne miljøbølgen.

Like sikker er vi på at Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap) og Dyrøy-ordfører Marit Alvig Espenes i så tilfelle ikke vil ta ordet «hermegås» i sin munn. Det er ikke den rette anledningen, da dette er et prosjekt som er mye større og viktigere enn oss selv.

«Hvorfor ikke bli en plastfri region», uttalte Harstad-ordfører Marianne Bremnes under forrige ukes møte i Sør-Troms regionråd. Ja, hvorfor ikke? Det er ambisiøst, og det er en lang vei å gå, men vi bør sette oss hårete mål. I så måte er det en god start at flere kommuner nå går sammen mot marin forsøpling, blant annet en felles strandryddedag.

Tar du en rusletur i fjæra, er det dessverre ingen stor prestasjon å finne mengder med plast i alle former og fasonger. Plastkanner, brusflasker og ikke minst plastposer og handlenett. Vi lar oss irritere, men tar ikke helt inn over oss at det vi faktisk ser, bare utgjør en ørliten del av totalen. Det meste ligger nemlig på havbunnen, og mye flyter rundt i vannmassene.

Fra forskerhold pekes det imidlertid på at det er den nedbrutte plasten, mikroplasten, som er den skumleste av dem alle. De små bitene på mindre enn én millimeter har infiltrert næringskjeden i havet, og dermed finner vi plast i fisk, fugler, sel, hval — og mennesker.

Sett i et slikt perspektiv kan det umiddelbart virke legitimt å spørre hva som er vitsen med en offensiv i Troms. I det store bildet er vi en usynlig prikk, og selvsagt kan vi ikke redde verden alene. Men våre handlinger har en symbolverdi, og på den måten kan vi yte et lite, men dog viktig bidrag.

Å feie for egen dør er ofte en god og konstruktiv øvelse, og gjennom en reduksjon, og på sikt kutt, i bruken av plastposer, bidrar vi til å dra utviklingen i rett retning.


Minilederen: Brann

Utbygginga av ny brannstasjon på Finnsnes legges på nytt ut på anbud.

Brannslokkinga etter forrige runde, der anbudet etter mye støy måtte trekkes tilbake, er over.