Spy av «by» — eller bry seg?

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Kanskje den utskjelte bystatusen kan endres fra latterliggjøring til brede smil?

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Snart 22 år er gått siden Finnsnes ble by, og nå følger nabokommunen opp og gir Bardufoss bystatus. Kystbyen bør på alle mulige måter ønske innlandsbyen velkommen i klubben, men samtidig også advare om at hetsen, kritikken og latterliggjøringen byen Bardufoss har vært utsatt for bare er en forsiktig start. Det kommer mer, og det kommer til å vare.

Gjennom hele byprosessen, og de 22 årene som snart er gått siden rakettene gikk til værs tusenårsnatta, har Finnsnes fått pryl og latt seg pryle. Hvilke krefter det er som stadig vekkes til live bør det kanskje forskes på, men enkelte klarer bare ikke å akseptere at tettstedet ønsket å markedsføre seg og bygge rennomè gjennom å kalle seg by. Når debatten raser om hva det måtte være blir byen Finnsnes bare kalt for «byen» Finnsnes, med nøye bruk av anførselstegn foran og bak.

Så Bardufoss, det er bare å stålsette seg og være forberedt på hva som kommer.

Men egentlig er det klokeste å ikke bry seg. Overse utskjellingen og gå videre. For det viktigste med bystatusen er faktisk at vi bryr oss. At vi framsnakker byen, engasjerer oss for byen og bidrar til å løfte byen. Her er vi alle bidragsytere, enten vi er «vanlige folk» som bor i byen, gårdeiere, bedriftseiere, investorer, politikere eller byråkrater. Her har Bardufoss fått en pangstart med nyheten om at verdenskjente O`Learys etablerer fotballpub og restaurant i nybyen. Det lar seg høre, og er et godt utgangspunkt for å få flere nyetableringer og positiv utvikling av byen. Og stolthet.

SLITER: «Men nå sliter Finnsnes på flere områder — grundig beskrevet av lederen av den relativ nystartede Næringsforeningen i Finnsnesregionen, Line Miriam Haugan».  Foto: Amund Granberg Hansen

En slik utvikling opplevde også Finnsnes i årene etter årtusenskiftet, med en lang rekke nyetableringer og stort engasjement rundt byen. Men nå sliter Finnsnes på flere områder — grundig beskrevet av lederen av den relativ nystartede Næringsforeningen i Finnsnesregionen, Line Miriam Haugan. Folk bryr seg ikke. eller i alle fall alt for få. Gårdeiere, med noen unntak, lar både forretningsbygg og fasader forfalle. Engasjementet rundt næringsforeningen og alt av tiltak og påfunn, fra julegate via pepperkakeby til større arrangementer, er på lavmål. Så få har betalt medlemsskap at hele foreningens framtid står på spill. Bare en håndfull møtte på årsmøtet forrige uke — et talende bevis på at folk har nok med sitt eget og lar byen seile sin egen sjø.


Nå er Bardufoss en by

Mot to stemmer vedtok kommunestyret i Målselv onsdag at Bardufoss er en by. Med det er den fjerde byen i Troms-delen av vårt nordligste fylke nå et faktum.


Det er kritisk, fordi byen er den viktigste brikken i utviklingen av hele regionen. By og land går bokstavelig talt hand i hand, og er ett hundre prosent avhengige av hverandre. Selv om enkelte synes å mene at all verdiskapning skjer om bord i fiskebåter og langs merdekanter, er det er bilde uten nyanser. Verdiskapningen går begge veier, og det ene er fullstendig avhengig av det andre.

En levende og attraktiv by skaper bolyst, og er det noe denne regionen trenger nå, er det unge folk som vil flytte hit og har lyst til å bo i by eller bygd i Senja-regionen. Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er enorm, det mangler fagfolk i en hel rekke næringer. Situasjonen er forsterket av pandemien. Og flere lokale bedrifter er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å rulle.

INSPIRERENDE: «I så måte er den nye bydelen som planlegges på Lundneset en lykke, og en inspirerende nyhet i ellers tøffe tider».  Foto: Illustrasjon: AT Plan & arkitektur

En levende by må selvsagt ha infrastruktur som boliger, et velfungerende offentlig tjenestetilbud, et bredt tilbud av butikker, restauranter og øvrige servicetilbud — og attraktive arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. Men det er ikke nok. Byen må se ut som en by, med parker og forskjønning som gjør at øynene kan hvile på noe attraktivt. Vi trenger færrest mulig «øyesår», som Line Miriam Haugan formulerer det. I så måte er den nye bydelen som planlegges på Lundneset en lykke, og en inspirerende nyhet i ellers tøffe tider.

Men: Det må skje noe i byen. Sett bort fra restauranter og utesteder — og kulturtilbud i regi av det offentlige i kulturhuset — er de aller fleste arrangementer basert på og helt avhengig av frivillig innsats. Skal det bli julegate, pepperkakeby, festivaler, idrettsarrangementer og større konferanser — som gir byen status og stolthet og folket bolyst, er nøkkelordet frivillighet og engasjement fra «folk flest». Det er nettopp dette Haugan og andre som brenner for byen er så bekymret for.


Tok en skål for den nye byen

Kommunestyret i Målselv har talt: Troms har nå fire byer, og den nyeste er den minste. Foreløpig.


Og ja, det bør bekymre at merkevaren Finnsnes i Fest er havnet i en limbo — og det er ikke bare på grunn av pandemien. Private har overtatt rettighetene, og ære være dem for det. Men også de er avhengig av engasjement og frivillige, brennnde sjeler for å få en av Nord-Norges mest tradisjonsrike festivaler opp fra knestående. Byen Finnsnes trenger et stort, samlende arrangement som Finnsnes i Fest. Det finnes knapt noe som bygger mer rennomè og stolthet enn når 3.000 mennesker samles foran scenen og blir møtt av «Hallo Finnsnes» fra DDE, Åge Aleksandersen, CC Cowboys eller internasjonale storheter. Er den tiden forbi? God forby.

STÅLSATT: «Så Bardufoss, det er bare å stålsette seg og være forberedt på hva som kommer. Men egentlig er det klokeste å ikke bry seg».  Foto: Gjermund Nilssen

Bare de kommende år «post korona» vil gi svar på hvor veien går for Finnsnes — og nybyen Bardufoss, som står foran eller allerede har de samme utfordringer. Så derfor en liten tanke til slutt: De to byene utfyller egentlig hverandre godt; Bardufoss og Målselv med flyplass, Forsvaret og mange pendlere fra Senja-regionen. Finnsnes og Senja har industri og sjømat, og også en del pendlere fra indre strøk. Hva med et tett og utviklende bysamarbeid — både om etableringer, offentlige arbeidsplasser, utdanning, byutvikling. samferdsel, kulturelle aktiviteter og hva det måtte være?


Mener bystatusvedtaket slett ikke var det viktigste de var med på i kommunestyret onsdag:

Går for å skape bolyst i hele Målselv

I skyggen av vedtaket om bystatus for Bardufoss vedtok kommunestyret onsdag også en konkret plan for å skape bolyst i hele kommunen. – Dette var den største gladsaken i møtet, sier Ragnhild Furebotten (Ap), som leder det bolystutvalget som også Anneli Anfeltmo (Sp) også sitter i.


En slags «by og by, hand i hand»? To samarbeidende byer i Midt-Troms kan stagge både det voldsomme Tromsø-suget og en stadig mer merkbar magnetfølelse fra Narvik og Harstad.

Kanskje den utskjelte bystatusen kan endres fra latterliggjøring til brede smil?

Hva mener de yngste om den nye byen Bardufoss? Vi har spurt fire førsteklassinger. Se hva de synes om bystatusen.

– Det er en fantastisk dag! Dette kommer til å sette Bardufoss på kartet, sa ordfører Bengt-Magne Luneng etter at et flerstemmig kommunestyre onsdag ga Bardufoss bystatus.