Da var vi i gang — nå skal lykkehjulet snurres

Senjapakken lykkehjul lykkehjulet Marit Stubberud Hanssen Tonni Nylund bompenger sjømatveiene tunnel Tom-Rune Eliseussen  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Prosessen trenger all politisk tilfart og medvind den kan få

Sjefredaktør Steinulf Henriksen på kommentarplass lørdag 29. mai
kommentar

Det første historiske vedtaket er fattet. Mot åtte stemmer vedtok Senja kommunestyre å gjennomføre et «mulighetsstudie» for Senjapakken. Det er slett ikke et prinsippvedtak om at Senjapakken skal gjennomføres, og ikke noe ja og amen til bompenger. Men det er et ja til å gå i gang med de politiske prosesser i historiens viktigste samferdselstiltak i Senja-regionen. Og bare det er en lykke!

«Mulighetsstudie» høres kanskje uforpliktende ut. Men det innebærer at man skal finne ut om Senjapakken er et klokt prosjekt rent samfunnsøkonomisk. Enkelt sagt at staten, fylket, kommunen — og innbyggerne som skal betale bompenger — «får igjen» for sine investeringer. Er svaret ja — og det er ubegripelig at det skal bli noe annet — så starter prosessen med å vurdere hva pakken skal inneholde. Det blir straks mer krevende, og det er da lykkehjulet må snurres og vinnere og tapere plukkes ut før pakken kan åpnes.

Men her er det egentlig bare å følge den politiske og samfunnsmessige tyngdeloven: De samferdselsprosjektene som brukes mest, av flest og betyr mest i samfunnsregnskapet må prioriteres. Før det settes to strek under svaret må befolkningsgrunnlag, trafikkmengde, sikkerhet for myke trafikkanter — ikke minst barn, miljø (ja, bymiljø også!), lønnsomhet for næringslivet og en lang rekke andre faktorer legges inn. Det blir mange vinnere når Senjapakken åpnes, og noen tapere. Blant sistnevnte blir nødvendigvis noen kommunale grusveier og lite brukte veistrekninger.

BYMILJØ: «Umulig å komme utenom tunnel under Finnsnes sentrum. Det handler om å skape et bymiljø uten støy, støv og krevende trafikk».   Foto: Trond Sandnes

Det er klokt å ha et ekstra blikk på sjømatveiene. I saksutredningen til kommunestyret var tre av sjømatveiene ikke tatt med, fordi fylket har lagt 198 millioner kroner på bordet til utbedringer i 2021 og 2022. Det er fornuftig å ha alle sjømatveiene med, ta en fot i bakken og se hva som er gjort når 2022 er passert og pengene brukt opp. Det er ganske sannsynlig at det fortsatt vil gjenstå så mye at det er fornuftig å innlemmme sjømatveiene i den endelige Senjapakken.

Det er også klokt å utrede en ny forbindelse under Gisundet. Allerede nå stilles spørsmålet om Gisundbrua tåler mer trafikk enn i dag. Og mer trafikk blir det — mye mer!

Så blir det selvsagt en krevende debatt — dersom Senjapakken politisk går gjennom i Senja kommune, Troms fylkeskommune og til slutt Stortinget — om hva som skal prioriteres først. Her er det naturlig å tenke sikkerhet for innbyggerne, og da er det umulig å komme utenom gang- og sykkelveier til Trollvik, Finnfjord og Grasmyr. Det vil gi et komplett nett av trygge veiforbindelser i de bynære områdene der mer enn halvparten av kommunens innbyggere bor.

Miljø må også stå høyt på agendaen, og da er det umulig å komme utenom tunnel under Finnsnes sentrum. Det handler om å skape et bymiljø uten støy, støv og krevende trafikk, og det handler om effektivitet og økonomi for næringslivet.

Det var godt å lytte til debatten i Senja kommunestyre torsdag kveld — og litt krevende. Marit Stubberud Hanssen, Arbeiderpartiets gruppeleder, satte ord på det som er kjernen i hele konstruksjonen Senjapakken; Trygghet, sikkerhet og utvikling for alle innbyggerne i kommunen. Hun advarte mot å sette «by og land» opp mot hverandre, og brukte seg selv som eksempel på at alle innbyggerne i Senja er fullstendig avhengig av byen Finnsnes (akkurat som Finnsnes er fullstendig avhengig av omlandet...). Hun bor i Vangsvik, jobber på Finnsnes og er helt avhengig av de tjenester og tilbud byen har.

TAPERE: «Det blir mange vinnere når Senjapakken åpnes, og noen tapere. Blant sistnevnte blir nødvendigvis noen kommunale grusveier».   Foto: Berit Nymo

Senjapakken er slett ikke et byprosjekt, men en pakke for alle de knappe 15.000 innbyggerne i Senja kommune, alle som besøker oss og alle som kommer hit for å gjøre en jobb.

Så derfor — la by- og landmotsetningene ligge, slutt å snakke ned byen og hverandre. Vil vi Senja kommune og denne regionen vel, er Senjapakken en ren gavepakke for oss og framtidige generasjoner, betalt av staten, fylket, kommunen — og alle som bruker veiene.

Den krevende delen delen av debatten om Senjapakken står først og fremst Fremskrittspartiet for. Sammen med Senjalistas representanter stemte Frp mot «mulighetsstudien», i alt åtte stemmer mot. Det er selvsagt greit å være mot Senjapakken fra første sekund den kommer opp til politisk behandling og til evigheten. Det er også greit å forholde seg til et parti som er prinsipielt mot bompenger.

Det er forsåvidt også helt ok at Tonni Nylund & co. mener at det er fylket som må ta ansvar for veiene fordi fylkeskommunen formelt sett er vei-eier. Det som er krevende er at Frp fatisk tror på at alt Senjapakken inneholder vil la seg gjennomføre uten kommunen og innbyggernes bidrag. Det er fullstendig urealistisk, det har ikke skjedd noen andre steder i landet i moderne tid, og det er kynisk og populistisk — fordi Frp vet at de har en potensiell «vinnersak» foran kommunevalget i 2023. En «vinnersak» de er helt avhengig av for å ha håp om å nærme seg gamle høyder i oppslutning.

FØRSTE VEDTAK: «Det er et ja til å gå i gang med de politiske prosesser i historiens viktigste samferdselstiltak i Senja-regionen».   Foto: Robin A. Wahl

Håpet må i stedet være at den politiske prosessen er kommet så langt før valgkampen starter i 2023 at det er ingen vei tilbake for Senjapakken. I kommunestyret torsdag kom det fram at dersom kommunestyret fatter et prinsippvedtak om å gå for Senjapakken i høst, vil det ta mellom fem til åtte måneder før saken havner på Stortingets bord. Det er åpenbart et «i beste fall»-scenario.

Men nå er den politiske prosessen heldigvis i gang. En prosess som trenger all politisk tilfart og medvind den kan få.

Det har de kommende generasjoner i Senja-regionen fortjent.