Transportplanen — altfor løs i fisken

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Vi har ikke byvekst-avtaler, vi har ikke jernbane — vi har bare et veinett som er bygd for en helt annen tid, en helt annen generasjon og en helt annen produksjon

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

ERNA PÅ HUSØY: «Hun la ikke skjul på at hun var overrasket over to ting; Hvor naturskjønt det var, og hvor elendig veiene var».   Foto: Maria Holm Simonsen

UNDER: «Det er et Guds under at det ikke har skjedd flere alvorlige ulykker med vogntog på senjaveiene».   Foto: Vidar Bjørkli

EKSPLOPSJON: «Bare fra Klubben (bildet) vil det fra hlsten 2022 gå ut ett vogntog hvert 20 minutt!»   Foto: Robin Ali Wahl

kommentar

Er du «løs i fisken» har du slappe, veike muskler. Nettopp slik framstår Nasjonal transportplan 2022-2033, som samferdselsminister Knut Arild Hareide og regjeringa la fram fredag, i forhold til det største og viktigste samferdselsprosjektet i hele vår region; Sjømatveiene på Senja. Slapt, veikt og fullstendig uten forpliktelser.

Sjømatveiene er ikke konkret nevnt med ett ord blant de 80 nye prosjektene det skal satses på i neste tiårsperiode i Norge. I stedet må sjømatveiene kaste seg inn i en evigvarende kamp der alle slåss mot alle om fellespotten til opprusting av fylkesveier. Denne potten er riktignok større enn noen sinne, samlet 18 milliarder kroner over ti år. Men så har da heller aldri behovet for vedlikehold av disse veiene noen sinne vært større. Det er beregnet til totalt opp mot 90 milliarder kroner å oppgradere fylkesveiene landet rundt til dagens krav til standard.

Jo da, samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) kan skryte av en historisk satsing på veier, havner og jernbane; en ubegrpelig sum på 1.200 milliarder kroner. «En historisk satsing, men realistisk», oppsummerte statsminister Erna Solberg på fredagens pressekonferanse.

La oss spole tilbake til 2018 og Husøydagene i strålende vær. På scenen sto samme Erna, sammen med blant andre Ap-leder Jonas Gahr Støre. Erna hadde akkurat kjørt strekninga fra Finnsnes til Husøya, og la ikke skjul på at hun var overrasket over to ting; Hvor naturskjønt det var, og hvor elendig veiene var.

Hun lovet å igangsette et prosjekt for å i første omgang fjerne de verste «flaskehalsene» langs sjømatveiene, og signaliserte at «noe» ville skje allerede neste år, altså i 2019.

Dette har skjedd i virkeligheten: Det ble laget en analyse av Statens vegvesen i tett samarbeid med Sjømatklyngen Senja i 2019 som forteller at det vil koste 500 millioner kroner å få sjømatveiene på Senja i god stand. Siden har det ikke skjedd «noe» mer, bortsett fra vanlig, årlig vedlikehold.


Ingenting øremerket sjømatveiene i NTP:

– Dette var rett og slett veldig skuffende

Opprusting av sjømatveiene på Senja ser ut til å bli en evig kamp. I den nye Nasjonale transportplanen som ble lagt frem fredag, var ikke en eneste krone øremerket til Senja.


«Flaskehalsene» er der fortsatt, og resten av flaska også for den del. Og mens vi venter på oppgradering, øker antall vogntog nærmest uke for uke, en vekst som blir eksplosiv når Salmars to nye gigantanlegg på Klubbben og i Gjøvika på Senja er i full produksjon. Bare fra Klubben vil det fra høsten 2022 gå ut ett vogntog hvert 20. minutt!

Vi har skrevet det før og gjentar det gjerne herfra til evigheten: Det er et Guds under at det ikke har skjedd flere alvorlige ulykker med vogntog på senjaveiene. Og det er like utrolig at veien i det hele tatt henger i hop. Og at Gisundbrua, den eneste ferdselsåra fra fastlandet, tåler trøkket.

Og da blir det både opprørende og frustrerende å se at vår region er en «taper» i Nasjonal transportplan, der vi må slåss om fellespotten til fylkesveier, i et fylke der man hittil ikke har vært spesielt flink til å se til Senja når ekstra samferdselskroner har blitt bevilget fra staten. Dette er altså en plan som strekker seg ti år fram i tid, en plan for en ny generasjon. Hadde det enda vært et håp om konkrete midler til sjømatveiene de neste tre til fem årene, ville det vært til å leve med. Men det er det ikke. Det er egentlig null — fordi ingenting er øremerket og ingen forpliktelse foreligger.


Havna og innseilingen i Senjahopen får 127 mill. i NTP

Regjeringen bevilger 127 millioner kroner til utdypinger i innseilingen og havna i Senjahopen.


Den eneste konkrete bevilgningen i transportplanen til vår region er til fullføring av fiskerihavna i Senjahopen. Det visste vi jo fra før, og der er Senja kommune med på et gigantisk spleiselag.

I Troms er vinnerne Tromsø med ny innfartsvei og tverrforbindelse, Harstad med Hålogalandsveien og Nord-Troms med E6. I landet som helhet framstår Nordland som den store seierherren med to nye flyplasser og mer opprusting av E6. At det heller ikke er pekt på Nord-Norgebanen gjør egentlig hele transportplanen til en enorm skuffelse.



Knut Arild Hareide uttalte fredag at selv om det igangsettes en historisk satsing på samferdsel, med 80 helt nye prosjekter, blir noen uansett skuffet, men at «skuffelsen er fordelt ut over hele landet». Den er i alle fall smurt tjukt ut over vår region — som har Norges største sjømatkommune Senja i vår midte med ei omsetning som har passert ti milliarder kroner årlig, og som kommer til å vokse i rekordfart de nærmeste årene.


Mer penger til fylkesveier de neste årene:

Lanserer storsatsing på fylkesveiene: – Svært gledelig

De settes av 18 milliarder mer til fylkesveier i den nye Nasjonale transportplanen.


Vi har ikke byvekst-avtaler, vi har ikke jernbane — vi har bare et veinett som er bygd for en helt annen tid, en helt annen generasjon og en helt annen produksjon — og der vedlikeholdet har sviktet år etter år.

Høyres toppfigur i Troms foran høstens valg, Erlend Svardal Bøe, mener transportplanen vil bli «viktig for blant annet sjømatnætingan på Senja», og sier til Folkebladet at «regjeringen ser viktigheten av god infrastruktur i nord». Ja vel, vi skal huske de ordene, i likhet med alle andre godord og lovnader som er kommet denne regionen til del de siste årene.

Kanskje sitter han i opposisjon på Stortinget til høsten, og kanskje må det et regjeringsskifte til for å opprustet sjømatveiene til et respektabelt nivå. Og få fokus bort fra de store byene til distrikts-Norge — der de virkelige verdiene skapes.

Slik vil regjeringen satse på veier og transport i den neste tiårsperioden. Se fremleggelsen av Nasjonal Transportplan for perioden 2022 til 2033.