Uten pluss går vi i minus

PLUSS: – Du som leser vil i stadig større grad vil møte «Pluss»-tegnet på artikler du vil lese. Det er helt avgjørende for at det også skal bli pluss i regnskapene for de redaktørstyrte mediene i Norge, inkludert alle lokalavisene, skriver Steinulf Henriksen.   Foto: Trond Sandnes

Derfor skal vi prise oss lykkelig over at norske mediehus har lyktes

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Folkebladet får stadig kjeft for at vi legger våre artikler bak «Pluss». Senest onsdag, da pressekonferansen vi overførte direkte fra rådhuset om det siste koronautbruddet i Senja ble lagt bak den utskjelte «betalingsmuren».

Vi er ikke alene. Dette opplever alle norske mediehus — at noen av «gratispassasjerene» mener at det ligger i vårt samfunnsoppdrag at viktige nyheter skal legges ut gratis. Det er ikke riktig, og det er historieløst. Helt til 1999 betalte våre lesere for absolutt alle nyhetene. De kjøpte papiravisa i kiosken eller var abonnent og fikk den tilsendt i posten. Hadde situasjonen vært den samme i dag, ville siste nytt fra pressekonferansen i rådhuset onsdag kommet i papiravisa torsdag, og du har vært nødt til å betale for den.

Fra rundt årtusenskiftet begynte avisene å legge enkelte smånyheter gratis ut på nett. Det eskalerte — og snart la vi ut nesten hele «arvesølvet» vårt gratis. Det var et dyrt eksperiment og en gedigen tabbe av norske og også internasjonale medier.

Samtidig falt reklamemarkedet som en stein. Rubrikkannonser var plutselig helt vekk fra avisene, og store deler av det tradisjonelle annonsemarkedet ble på kort tid overtatt av ulike nettaktører og sosiale medier, med de internasjonale gigantene Facebook og Google i front. Det så bekmørkt ut for de tradisjonelle mediene, og floraen av lokalaviser i verdens mest avislesende land, Norge, sto i overhengende fare for å visne vekk.

De grep og omstillinger en samlet norsk avisbransje har tatt de siste årene, finnes ikke maken til i hele verden. Sentralt i denne digitale revolusjonen står nettopp «Pluss»-strategien. Sakte men sikkert har mediehusene innført betaling på nett, og stadig flere artikler blir nå plusset. I enkelte mediehus er det nå stort sett bare leserinnlegg og noen få korte nyhetsmeldinger som er gratis og åpne for alle.

Og strategien har vært så vellykket at da opplagstallene for norske mediehus ble offentliggjort torsdag, var det første gang i historien at et flertall av abonnementene på norske aviser er heldigitale. Samtidig rapporterer et klart flertall av mediehusene om god vekst i opplagstallene — i Nord-Norge kunne 31 av 37 mediehus notere vekst i 2020. Også Folkebladet, med en pluss på 113 eksemplarer og nesten 6.000 i samlet opplag.

Folkebladet har nå, i likhet med stadig flere mediehus i Norge, større inntekter fra leserne enn fra annonsørene våre. Siden Folkebladet kom ut første gang i 1965 har det i stor grad vært annonsørene som har finansiert drifta, nå er abonnementsinntektene størst og viktigst. Og de øker, mens reklamekronene blir færre, og gjerne havner på utenlandske hender i stedet.

Denne trenden vil fortsette og forsterkes, tror medieforskerne. Det betyr at du som leser i stadig større grad vil møte «Pluss»-tegnet på artikler du vil lese. Det er helt avgjørende for at det også skal bli pluss i regnskapene for de redaktørstyrte mediene i Norge, inkludert alle lokalavisene.

Journalistikk koster penger. Folkebladet har rundt 20 ansatte og en lang rekke frilansere på lønningslistene. Uten «Pluss» ville en slik drift aldri gått rundt. Sosiale medier ville raskt overtatt hele nyhetsmarkedet, og skogen av lokalaviser ville vært rensket vekk — slik vi har sett eksempelvis i USA. Det ville vært en enorm trussel for det norske demokratiet, og ikke minst lokaldemokratiet, slik vi også har sett i USA.

Derfor skal vi prise oss lykkelig over at norske mediehus har lyktes, og at nesten hver eneste kommune i Norge har ei lokalavis som er lim og lupe i lokalsamfunnet. Og derfor må også mediehus sette en pris på journalistikken og produktene vi leverer.