Størst i Norge — gi oss mer strøm og bedre veier!

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det handler om å bygge infrastruktur i samme imponerende tempo som Norge gjorde da olje- og gassnæringa gjorde sitt inntog

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

VERDIER: «Salg og eksport skjer jo på varme kontorer langt fra fiskebankene og oppdrettsmærene».  Foto: Vidar Bjørkli

VIDEREFOREDLING: «I sjømatnæringa lokalt er naturlig nok gleden stor over å innta toppen av pallen i norskemesterskapet i sjømat».  Foto: Stian Jakobsen

RESSSURSER: «Det er fiske og fangst på Svensgrunnen og andre felt som først og fremst er verdiskaping av våre fantastiske naturressurser».  Foto: Stian Jakobsen

kommentar

Senja er blitt størst på sjømatproduksjon i Norge. Det er et eventyr fra virkeligheten — og det betyr mye mer enn en symbolsk plass øverst på en seierspall. Å kunne kalle seg Norges sjømathovedstad og slå seg på brystet med å være den kommunen i Norge med størst verdiskaping betyr mye for lokal begeistring og stolthet, det gir oss nasjonal oppmerksomhet — og ikke minst kan vi slå knyttneven i bordet når fylke og stat skal fordele pengepotten.

Det siste blir viktig i årene framover. Ikke minst når vi snakker om infrastruktur — med andre ord sjømatveier, transportløsninger og energiforsyning. Og vi må bare innse det: Vi er havnet skikkelig på hælene i Senja-regionen når det kommer til veistandard og strøm.


Ferske tall viser at Senja har størst verdiskaping

Senja er Norges sjømathovedstad

Nå kan Senja kalle seg Norges sjømathovedstad. Det slår Sjømatklyngen fast etter å ha fått ferske tall på verdiskapingen innenfor sjømatproduksjon i kommunene i Norge.


En god nyhet kom denne uka; Staten har bevilget 41 millioner kroner til to veistrekninger på Senja, og når fylket trør til med sin andel betyr det at det ligger 102 millioner kroner i potten for å utbedre veiene mellom Huselv og Husøya og Straumsbotn og Torsken.

Det er selvsagt ikke nok for å heve disse strekningene opp på en standard vi kan være bekjent av i 2020, og det hjelper selvsagt ikke de svært mange andre overbelastede sjømatveiene på Norges nest største øy. Men det er en god begynnelse, og kan innebære en slags forpliktelse om en gjennomgripende plan om opprusting av hele fylkesveinettet på øya der vogntog med sjømat ferdes. Det handler om mange strekninger og utallige vogntog. Bare fra lakseslakertiet på Klubben vil det gå tre vogntog i timen når det er oppe og går...

Strømforsyninga til den hurtigvoksende sjømatindustrien på Senja er allerede på et kritisk nivå, og mer krevende vil det bli år for år framover. En beregning viser at Senja har behov for ei økning i energiforsyninga på hele 200 prosent de neste ti årene. Troms Kraft står klar med master og kabler for å bygge ut kraftnettet, men har møtt på hindringer som kan føre til utsettelser. Først en innbyggerprotest på linja fra Finnfjordbotn til Senja, så en innsigelse fra fylkesrådet (av alle!) til trasèvalget som er foretrukket på linja fra Silsand til Brensholmen. Den første har løst seg, og den andre har fylkestinget åpnet for å se på med nye øyne. Det er tvingende nødvendig.


Håper fylkestinget vil løfte Senjaveiene

Daglig leder i Sjømatklyngen Senja Thomas Bartholdsen er svært skuffet over fylkets forslag til veier som skal oppgraderes de neste årene. Han håper Fylkestinget vil prioritere Norges sjømathovedstad når de behandler saken denne uken.


Det vil være både banalt og rent ut tragisk dersom den nesten utrolig utviklinga i sjømatproduksjonen på Senja skal stoppe opp av for dårlige veier eller for lite strøm. En søkkrik oljenasjon som Norge kan ikke være bekjent av at slike samfunnskritiske strukturer ikke henger med på utviklingen — ikke minst når vi tenker på at sjømat er framtidsnæringa vi skal leve av når oljealderen nærmer seg solnedgangen. Å unngå et slikt paradoks krever politisk klokskap og årvåkenhet — det handler rett og slett om å være fremst i skoene og bygge infrastruktur i samme imponerende tempo som Norge gjorde da olje- og gassnæringa gjorde sitt inntog.

I sjømatnæringa lokalt er naturlig nok gleden stor over å innta toppen av pallen i norskemesterskapet i sjømat. Og selv om de som har fulgt utviklingen og kan lese statistikk visste at Senja — etter sammenslåingen av fire kommuner — holdt stø kurs mot tabelltoppen — er det en stor tilfredsstillelse å få utdelt gullmedaljen. Den kan Senja beholde lenge, dersom utviklingen får lov til å fortsette. Og den kan fortsatt nå nye høyder, fra dagens snart ti milliarder kroner i samlet, årlig omsetning.

Nå kan det riktignok være greit å være klar over at der Senja henter poengene, er innefor kategoriene fiskeri, oppdrett og fiskeindustri. Når konsulentselskapet Menon og Nofima har gjort sine analyser, definerer de følgende fem sektorer innenfor sjømatbransjen: Fiskeri, havbruk, fiskeindustri, leverandør og salg. Tar vi med alle fem kritieriene er Frøya Norges største sjømatkommune. Senja er nummer fire. Men i den primære produksjonen — verdiskapingen fra fiskeflåten, fiskeindustrien og havbruksbedriftene — er Senja vinneren i klassen største fiskeri- og havbrukskommune.

Salg og eksport skjer jo på varme kontorer langt fra fiskebankene og oppdrettsmærene, og leverandørindustrien er jo noe som kommer «på kjøpet». Det er fiske og fangst på Svensgrunnen og andre felt, oppdrett i fjordtarmene på Senja og videreforedling på brukene som teller, og som først og fremst er verdiskaping av våre fantastiske naturressurser fra havet.

Og der er Senja størst og best. Helt sjef!