Er det virkelig «for langt opp dit»?

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Vi trenger et generasjonsprosjekt som kan samle landsdelen

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

LA STÅ: «Timingen var perfekt, og Bullvåg ga oss egentlig et kjempeargument for å lå porten bli stående».   Foto: Trond Sandnes

LUFT: «At Nord-Norgebanen er ett av samferdselsminister Knut Arild Hareides luftslott blir ingen overrasket over».   Foto: Stian Jakobsen

SORT GRYTE: Solberg og Sanner klarer ikke å snakke eller regne seg bort fra at summene som virkelig monner, de skal brukes rundt Oslo-gryta».   Foto: Vidar Ruud, NTB

kommentar

Statsminister Erna Solberg hadde neppe sine beste dager på jobben da hun lirte av seg de famøse uttalelsene om at «det er for langt opp dit» — om cruisebåtberedskapen i nord, og «for lite folk og for dyrt» — om Nord-Norgebanen.

Et blikk på regjeringens forslag til statbudsjett gjør at man faktisk begynner å lure; Mente hun det virkelig?

Det er tynt det som serveres til nord, «tynn spikersuppe», som Altapostens redaktør Rolf Edmund Lund oppsummerer. Spørsmålet er rett og slett om denne regjeringen egentlig ønsker å la begrepet «nordområdene» stille og rolig dø hen, i alle fall satsingen på en slik samlende visjon for landets mest ressursrike region. Riktignok var det den gang utenriksminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet som lanserte begrepet i 2005. Men det fikk bred politisk støtte og anerkjennende nikk også i næringslivet. Nå er det knapt mulig å finne en flik av distinkt nordområdpolitikk i statsbudsjettet.

Det er fint at det kommer fast ambulansehelikopter til Kirkenes og ny værradar til Kautokeino, at veibygginga over Kvænangsfjellet framskyndes, at det ligger en pott på en halv milliarder kroner til sjømatveier som skal fordeles i Troms og Finnmark. Men nordområdesatsing? Nei, ikke slik vi så det for oss for 15 år siden.

Det som har blitt mest diskutert i nord etter at finansminister Jan Tore Sanner bekreftet budsjettlekkasjene fra Stortingets talerstol onsdag, er at regjeringen ikke vil bygge oljebase på Veidnes i Finnmark for Johan Castberg-feltet, og at Nord-Norgebanen ikke nevnes med ett ord, i alle fall ikke ei krone. Samtidig som Sanner snakker om «tidenes jernbanesatsing» på 30 milliarder kroner. Den skal skinne i sør.

Kanskje er det bare slikt vi må forvente, vi som bor i nord og bare utgjør ni prosent av landets befolkning? At nesten halvparten av landarealet er i nord (inkludert Svalbard) og at 80 prosent av det norske «havrommet» (for et forferdelig begrep!) er i nord, ser ikke ut til å bety så mye. Det er da man begynner å tenke at det kanskje «er for langt opp dit».

Regjeringen kan ikke skylde på koronakrise for manglende nordområdesatsing — selv om statsbudsjettet gjennomgående preges av pandemien. Fordi budsjettet egentlig er ganske optimistisk, og det er funnet penger til mange nye tiltak og satsingsområder uten at man har gått bananas i bruk av oljepenger. Det mange kommentatorer i nord har bitt seg merke i, er at byggingen av et nytt regjeringskvartal — foreløpig er det første av tre byggetrinn beregnet til vel 20 milliarder kroner — synes å leve sitt eget, beskyttede liv. Noen frykter at sluttsummen blir rundt 50 milliarder. At byråkrater og politikere for alt i verden skal under samme tak er så omstridt at selv VG, som holder hus vegg i vegg med regjeringskvartalet, synes det blir for drøyt — og skriver «Dropp det» på lederplass.

For å sette det litt i perspektiv; Nord-Norgebanen er beregnet å koste noe over 100 milliarder kroner. Etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene i Troms og Finnmark er på syv milliarder kroner. Pengene til første byggetrinn av regjeringskvartalet ville ha sørget for at næringsveiene — som for oss er sjømatveiene, hadde blitt rustet opp til akseptabel standard — og sørget for trygghet for både vogntogsjåfører og andre veifarende .

At Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre går inn for Nord-Norgebanen, kan selvsagt sees på som et desperat forsøk på å finne en sak som gjør at partiet kan vinne tilbake Nord-Norge, og slepe seg opp fra ei gallup-gjørme som nå viser 18 prosents oppslutning — omtrent der partiet lå på sitt elendigste i tida rundt første verdenskrig.

Men Støre har kanskje også skjønt at hans tankegods om nordområdene, «Det meste er nord», trenger et generasjonsprosjekt som kan samle landsdelen — bokstavelig talt, og gi et skikkelig løft og skape entusiasme.

Men Solberg-regjeringa vil ikke ha mer skinner i nord. Fordi det er for dyrt og for lite folk. Solberg og Sanner klarer ikke å snakke eller regne seg bort fra at summene som virkelig monner, de skal brukes rundt Oslo-gryta.

Solbergs samferdselsminister, Knut Arild Hareide (KrF) har i stedet åpnet et sykkelbane til 1,3 milliarder kroner i Stavanger den ene uka, før han i neste signaliserte at mange av prosjektene i Nasjonal transportplan (NTP) er så kostbare at de er urealistiske. At Nord-Norgebanen er ett av Hareides luftslott blir ingen overrasket over. Men mange i nord blir dypt skuffet. Igjen.

Av en eller annen grunn valgte førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Nord universitet i Bodø å reise debatten om å rive Nord-Norge-porten — hvelvingen i tre som troner over E6 på grensa mellom Trøndelag og Nordland — omtrent samtidig som statsbudsjettet ble lagt fra, Bullvåg mener den bør fjernes fordi den signaliserer at vi er den eneste landsdelen som har en port som sier «Velkommen til et annet sted».

Nå slår det meg at timingen var perfekt, og at Bullvåg egentlig ga oss et kjempeargument for å lå porten bli stående.