Så lenge skuteren kan gå — så lenge hjertet kan slå

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Må for all del ikke bety et slags frislipp som også innebærer mer ulovlig kjøring

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

KRANGEL: «Nå krangler Sandra Borch (Senterpartiet) og Kent Gudmundsen (Høyre) om hvem som har æra for vedtaket».   Foto: Ronald Johansen

ØDELEGGER: «Det er slike som ødelegger for de mange som faktisk er både seriøse og lovlydige i sin bruk av skuteren».  Foto: Illustrasjonsfoto

kommentar

Nevn ordet «snøskuter», og debatten tar full fyr, kommentarfeltene koker over og vanligvis fornuftige mennesker mister både takt og tone og folkeskikk. Hva er det med snøskuteren som skaper så voldsomt engasjement? Her er mitt forsøk på å finne svar.

Først: Fra 1. oktober ble det gjort ei lovendring som gjør at den svært omstridte 2,5 kilometesregelen ble fjernet. Den byråkratiske og for alle snøskuterentusiaster fullstendig uforståelige regelen om at du må ha hytte minst 2.500 meter fra brøytet vei for å få lov å kjøre utstyr til hytta di, er historie. Nå er det altså slutt på at byråkrater skal bruke tid og måleband på å finne ut hvor langt det er fra der du må parkere bilen din til hyttetrappa, om et uoverstigelig fjell eller usikker is gjør det påkrevet med omkjøring — om det er 2.490 eller 2.510 meter å kjøre — og slik bestemme om du får dispensasjon eller ikke.

Lovendringa gjør at det nå blir opp til den enkelte kommune å avgjøre dispensasjoner etter lokale tilpasninger. De fleste kommuner er av erfaring betydelig mer liberale enn staten og fylkesmannen, som inntil 1. oktober hadde overopppsynet med 2.5-kilometersregelen. Men ett nasjonalt krav står fortsatt fast: At løypa som benyttes skal registreres på et kart slik at flere kan bruke den, ferdselen samles og slik at man unngår konflikt med verneområder og andre aktiviteter.

Regelen er fjernet etter mange politiske runder. Nå krangler Sandra Borch (Senterpartiet) og Kent Gudmundsen (Høyre) om hvem som har æra for vedtaket. Borch mener Høyre egentlig er imot endringa og at det er Senterpartiet som har gjort jobben, mens Gudmundsen mener alle egentlig bare bør være glade over at endringa er gjort — og at den tross alt er kommet mens Høyre sitter med regjeringsmakt.

Jeg skal ikke stikke hånda inn i dette politske vepsebolet. Akkurat som jeg har funnet det lurt å holde lav profil når skuterdebatten tar løs, både i avisspaltene, i sosiale medier — men kanskje spesielt i dagliglivet. Jeg har nemlig både venner og familie på begge sider. Og det er nettopp det som er kjernen i debatten om snøskuter. Det er to steile fronter. Enten elsker du snøskuteren, eller så hater du den. Det finnes ikke noen fredet sone midt mellom, ingen likegyldighet, ingen overbærenhet.

Jeg kjenner voksne, kloke folk som blir som småbarn som har fått leketøyet de alltid har ønsket seg når de setter seg på skutersetet. Som har et erotisk forhold til lyden og farta og friheten. Og som blir så eitrende forbannet på skutermotstandere og byråkratiske regler at de går fra all sans og samling når diskusjonen starter. Og jeg kjenner andre som faktisk mener at all — absolutt all — skuterkjøring egentlig er undøvendig og bør forbys. Og som faktisk fysisk har forsøkt å stanse skuterkjørere med både hender og skistaver. En tidligere kollega av meg, som også er hundeentusiast, brukte å sende hundene han hadde i bånd til hver sin side av løypa i så bred formasjon at det var komplett umulig for en snøskuter å passere.

Her ligger kjernen i det enorme engasjementet, tror jeg — at frontene er så steile og opplevelsen av skuteren i den nordnorske naturen er så hundre prosent forskjellig. At skuteren bråker, blir sett på som et leketøy for late, voksne mennesker på den ene side — og på den andre side som et nødvendig framkostmiddel for folk og utstyr, som også gjør at funksjonshemmende kan komme seg på tur, bidrar til å forsterke konfliktsonen.

Selv har jeg et ambivalent forhold til kjøretøyet. Jeg har hatt helt hinsides herlige opplevelser på skutersafarier fra Longyearbyen til Barentsburg og Tempelfjorden på Svalbard. Turer som har fått meg til å forstå den grenseløse entusiasmen for dette kjøretøyet og mulighetene det gir.

Men jeg har også opplevd å gå skiturer i eventyrlig vinterterreng der du bare hører din egen pust og suset fra skiene — før idyllen brutalt og plutselig ødelegges av en knatrende motorlyd og lukta av bensin og eksos. Som en gang jeg en tidlig søndag morgen gikk på ski til Milsteinen under Kistefjellet på Finnsnes — og plutselig ble passert av to ungdommer på hver sin skuter, på en åpenbart ulovlig tur noen få meter fra en perfekt skiløype du faktisk kunne ha gått til fots i. Og litt senere kom hundrevis av skuterspor til syne langt opp over fjellsidene, nesten helt til topps, trolig spor etter en nattlig aktivitet med livet som innsats.

Det er slike som ødelegger for de mange som faktisk er både seriøse og lovlydige i sin bruk av skuteren. Og det er disse som bidrar til en debatt som blir mer en krigssone enn en sivilisert arena for løsninger og kompromisser.

For det er nettopp gode løsninger og kompromisser mellom sterke interessefelt vi må lete etter. Å fjerne 2,5 kilometersregelen er sikkert fornuftig — for også en slik papirknitrende regel kunne bidra til å forsterke konfliktnivået. Men en slik forenkling av regelverket må for all del ikke bety et slags frislipp som også innebærer mer ulovlig kjøring. Da taper alle parter. Det som er avgjørende er å finne gode lokale løsninger — et samspill mellom ulike interesser og aktiviteter, der både de som vil nyte naturen i all stillhet og de som vil drive skuterkjøring i siviliserte og lovlige former blir tilfredsstilt. Skuterløyper og organisert kjøring er steg i riktig retning.

Men er det mulig å framforhandle en «fredsavtale» på slike premisser? Kan det virkelig bli litt mer harmoni mellom «partene» selv om interessene kan virke nærmest uforenlige?

Vinteren som står for døra vil vise. Det viktigste er uansett at vi tar naturen i bruk, så mange som mulig av oss. Å bli sittende innedørs å sture fordi man ikke får viljen sin hjelper ingen, og i alle fall ikke deg selv.

Ut på tur, aldri sur – med eller uten skuter!


Folkepodden: Gleder seg over ny scooterlov

– Nå kan hytteeiere slippe jubelen løs. I dag fjernes 2,5 kilometer-grensen for bruk av snøscooter til hytta, slår de to høyrepolitikerne fast.