Politiets sikkerhetstjenestes sikkerhetsvurdering:

En truende blå orkan

NETT-TROLL: – På nettet deles rasistisk og konspiratorisk møl, ofte produsert av høyreekstreme nettsteder. Sakene presenteres på en måte som ligner seriøse nyheter, for å lure leseren. En påstand blir ikke fakta bare fordi noen har skrevet det, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Marius Hansen

Det som en gang var vind fra høyre, har blåst opp til mørkeblå storm

Ina Gravem Johansen
kommentar
I 1979 gav Halvdan Sivertsen ut Kjærlighetsvisa, der han håper at «vinden fra høyre snart skal snu.» Drøyt 40 år etter sier jeg: Dream on. Når Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) nylig la frem nasjonal trusselvurdering for 2020, advarer de mot blå orkan: For første gang er høyreekstremisme en like stor trussel som ekstrem islamisme.

Jeg er ikke overrasket. Norge har vært utsatt for to brutale terroraksjoner siste tiår, begge utført av norske høyreekstremister. 22. juli-massakeren er en tragedie det er vanskelig å sette ord på, den andre terroristen ble heldigvis overmannet av en sivil pensjonist da han troppet opp for å slakte ned en moskè i fjor.

PSTs analyser viser at mens ekstreme islamisters angrep mot vesten har avtatt kraftig, går pila til værs når det gjelder de høyreekstreme. Sistnevnte radikaliseres på nett der de inspirerer hverandre med manifester, konspiratoriske raseteorier og hat. Ofte i lukkede forum, der ingen korrigerer noe.

PST uttrykker også bekymring over at myndighetspersoner utsettes for trusler og sjikane, et demokratisk problem fordi folk vegrer seg mot å ta politiske verv, eller lar seg presse til å endre standpunkt i saker. PST poengterer at det å forebygge ekstremisme også handler om at privatpersoner unngår å bruke ord og vendinger som bidrar til et betent og personfokusert debattklima.

Det er altså ikke slik at de høyreekstreme blir radikalisert, løsrevet fra resten av flokken. Alle står ansvarlig for debatten. For å ta mitt ansvar har jeg laget en liste med fem problemområder. Gugg som fyrer opp under høyreekstremismen, sånt som folk bør slutte med eller rette opp i.

Jeg har aldri vært inne i lukkede forum der høyreekstrem propaganda spres i ekkokammer. Derimot sjekkes sosiale medier og avisenes kommentarfelt daglig. Et betent og personfokusert debattklima er vanlige innslag, også fra enkelte toppolitikere.

Problem nr 1: Falske nyheter. På nettet deles rasistisk og konspiratorisk møl, ofte produsert av høyreekstreme nettsteder. Sakene presenteres på en måte som ligner seriøse nyheter, for å lure leseren. En påstand blir ikke fakta bare fordi noen har skrevet det. Vær kildekritisk, undersøk saken før du kaster deg på hat-og del bølgen.

Problem nr 2: Hvite Menn Som Pusher 50 ligger strødd utover norske sofaer, stappmett og irritabel fordi de igjen har slukt en nakkekottelett for mye. Ikke får de sove, og ikke får de opp rapen. De klikker seg inn på Facebook og lar en voldsom vrede hagle over den 17 år gamle miljøverneren Greta Thunberg. Hun har, gjennom imponerende kunnskaper og en retorisk evne av galaktiske proporsjoner, klart å få verden og FN til å lytte. Det får kolesterolet til å koke i blodet på sofa-surkeren. Han hater henne, han hater familien hennes og taster avgårde med glødende indignasjon hvor patetisk alle som hører på den lille hykleren er.

En gang svarte jeg Mr. Nett Troll at det er uakseptabelt å sjikanere både barn og politiske aktivister. Da fikk jeg til svar: «Hold kjeft, anarkist-hore. Du vil vel innføre sharialover og at vi skal leve av løvetann og småstein!?» Om spørsmålet hadde vært en finn-fem-feil rebus, hadde jeg vunnet på to sekunder. Men dessverre er det ingen gevinst i å argumentere med Mr. Nett Troll. Han burde få inndratt retten til å taste drit, og tvinges ut på tur.

Nr 3: Problemet gjelder ikke bare sinte menn som gulper bacon, men i høyeste grad idolet deres, Isdronningen. Hun skjuler sin indre blå tyfon bak et blondt ytre og tiltalende smil. Hun leder sine tropper gjennom «lik og del» av hatefulle og krenkende oppdateringer. Nylig slapp hun ut fra soning i regjeringen, der hun angivelig hadde lidd under kritikkverdige forhold. Et fengselsopphold preget av så dårlig oppførsel at hun en gang ble utvist fra cella. Men ikke lenge etter fikk hun, merkelig nok, ny tillit som helseminister. Hun proklamerte at det er av de edleste norske verdier å stappe i seg gris og alkohol, hvilket inspirerte Mr. Nett Troll så kraftig at han endelig fikk skviset ut en syrlig ribbe-fis. Med fornyet kraft hatet han videre med storm styrke, nå avskyr han alle som ikke spiser gris, muslimer og spesielt Greta Thunberg. For Mr. Nett Troll er en såkalt klimaskeptiker, det deler han med ca. ti prosednt av Norges befolkning, inkludert Isdronningens parti. Toppolitikere som lever i symbiose med nett-hatere, burde geleides over i jobbsøkerkurs hos Nav, i antiradikaliseringens navn.

Problem nr 4: Nylig ble det groteske Holocost markert. I 2020 er det 75 år siden tortur- og masaker-maskinen ble stoppet. Fraværet av medmenneskelighet i den høyreekstreme nazismen er sjokkerende. «Vi må ikke glemme» sa alle under minnemarkeringen. Ikke glemme, slik at det ikke gjentar seg.

Samtidig, og akkurat nå, er verden inne i en enorm flyktningekrise. Båtflyktninger strømmer fortsatt til Hellas. Flyktningeleirene er for lengst sprengt, men Europa stenger dørene. Vi tar ikke imot mennesker som desperat trenger beskyttelse, selv om flyktningemottakene her står tomme. Frivillige hjelpearbeidere rapporterer fra Hellas at forholdene i leirene er tortur, det finnes verken mat, klær, plass eller sanitærforhold. Konfliktnivået og volden er re-traumatiserende. Barn fryser i hjel, sulter i hjel, driver med selvskading og tar selvmord. Flykningene sør i Europa lever i samtidens konsentrasjonsleire. I Norge blir man straffet om man behandler dyr på denne måten.

Den norske regjeringen aksepterer dette mens de «venter på en felles europeisk strategi». Så stappes hodet tilbake i sanden. Og i denne strutseposisjonen står hele Nord-Europa, og nyter stillheten. Den politiske trenden er mørkeblå. Finnes det noen som er overrasket over PSTs vurdering?

Jeg tenker på låten til Halvdan Sivertsen om den vinden fra høyre som rusket forsiktig i norske vimpler i 1979. Da Kåre Willoch var The Blue Man Himself. Om man ser forbi den konservative kleskoden, så fremstår Willoch nå som et raust solidaritetssenter der det holdes foredrag om klimaforskning og menneskerettigheter. Så deler han ut palestinaskjerf fra gjenbrukssentralen. Uten å bruke ord og vendinger som bidrar til et betent og personfokusert debattklima, ønsker han «Farvel og på gjensyn».

Det som en gang var vind fra høyre, har blåst opp til mørkeblå storm. Problem nr 5 er at Kåre Willoch ikke lenger representerer høyresiden i norsk politikk.