Tromsø suger — distriktene duger

tromsøsuget bardufoss helikopter gunnar wilhelmsen  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Men det er vel grunn til å tro at bare tanken om å gi slipp på flyplassen på Tromsøya vil få både politikere og byens borgere til å krølle seg i fosterstilling.

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

SKVISET: «Flyplassen på Langnes (bildet) har store framtidsutfordringer der den ligger skviset inn mellom næringsarealer og boligområder».  Foto: Lars Åke Andersen

AKTUELT: «Det aktualiserer den i utgangspunktet elleville tanken om å bygge opp Bardufoss (bildet) som flyplass også for Tromsø-regionen».  Foto: Trond Sandnes

LANDET: Tromsø-politikerne Morten Skandfer (V), Helga Marie Bjerke (KrF), statsminister Erna Solberg og bereedskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde da de presenterte nyheten om redningshelikopterbase i Tromsø.  Foto: Ronald Johansen

kommentar

Vi må snakke om det — igjen. Tromsø-suget.

Et sug som både Tromsø-politikere, fylkespolitikere og ikke minst rikspolitikere og offentlige utredninger bidrar til, igjen og igjen. Det er nærmest blitt automatikk i at nye offentlige etableringer og statlige arbeidsplasser havner i Tromsø, på bekostning av distrikts-Troms.


Vil ha bredeskapsbase i Tromsø og ikke på Bardufoss:

Stor skuffelse over at Tromsø ble valgt

Martin Nymo (H) er skuffet over at regjeringen vil opprette en ny helikopterbase i Tromsø fra 2022, basert på sivil innleie. Basen vil også kunne dekke politiets behov for beredskap.

 

Kanskje er tiden inne for et «motsug». Hva med eksempel å «avhjelpe» Tromsø med voksesmertene for flyplassen på Langnes — og bygge opp Bardufoss som «hovedflyplass», med flytog til Tromsø sentrum?

Siste episode av Tromsø-suget handler om den nye basen for redningshelikopter i Troms. Før høstens valg var hele det politiske miljøet i Midt-Troms enige og overbevist om at basen skulle til Bardufoss. Også flere fylkespolitikere, inkludert et samlet Troms Høyre, pekte på Bardufoss. Til og med Tromsø-avisa Nordlys skrev på lederplass at Bardufoss var et naturlig sted for en slik base. Ikke fordi det skulle være et «plaster på såret» for hovedbasen for Forsvarets helikopter som krasjlandet, men fordi Bardufoss både geografisk og med sitt etablerte helikoptermiljø og store hangarkapasitet er et fornuftig valg. Så kom statsbudsjettet, og avgjørelsen «ingen» hadde trodd skulle komme allerede nå. Tromsø må få basen, mener regjeringen.


Skuffet over distriktskutt i statsbudsjettet

Regjeringa vil fjerne et milliontilskudd til frakt fra fiskemottak til bearbeidingsbedrifter.

 

At regjeringen rent taktisk ventet til etter valget med en slik offentliggjøring, overrasker vel ingen. En av hovedårsakene til Senterpartiets voldsomme vekst i nord skyldes åpenbart nedbyggingen av helikopterbasen på Bardufoss og flyttingen til Rygge — samt «utslettelsen» på Andøya. Høyre og regjeringen ville rett og slett ikke tålt en ny smell ved å fortelle at redningsbasen blir lagt til Tromsø. Derfor ventet man til etter valget.

Men argumentrekken fra beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) må bli gjenstand for en «granskning». Hun mener at ved å velge Tromsø blir det enklere å samspille med andre beredskapsressurser, som redningsdykkere og brannberedskap ved ulykker på sjø, alpin redningsgruppe, redningshunder, politiets beredskapsgruppe og medisinsk infrastruktur.

Under en beredskapskonferanse i Tromsø denne uka fikk ministeren støtte fra lederen ved Hovedredningssentralen i Bodø, Sten Rune Nikolaisen, som peker på Tromsøs nærhet til fiskeri, sjøfart og reiseliv. En helikopterpilot på Banak, Arne Ro, mener Bardufoss er uaktuelt, fordi det vil føre til kraftig utvidet responstid hvis man må fly til Tromsø og hente personell og utstyr før videre utrykning til redningsområdet.

61 millioner kroner er satt av til en redningsbase på Langnes. Nå har fagfolkene sagt sitt. Målselv-ordfører Bengt-Magne Luneng (Sp) mener de faglige argumentene ikke holder vann, og signaliserer en politisk «kraftsamling» i Midt-Troms for å få stanset regjeringens beslutning i statsbudsjettet om å opprette basen i Tromsø.


Reagerer kraftig på domstolkommisjonens forslag: – Helt uakseptabelt

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Sandra Borch, reagerer kraftig på forslaget om å legge ned 2 av 3 tingretter, deriblant Senja tingrett.

 

Det er nok å ta av i serien av motargumenter: Først og fremst at Bardufoss allerede har et etablert helikoptermiljø for utdanning, kompetanseutveksling og vedlikehold — og stor hangarkapasitet. Hva som ligger nærmest viktige fiskefelter og krevende fjellområder av Tromsø og Bardufoss er i beste fall diskutabelt. Men Bardufoss er utvilsomt nærmere både Senja og Vesterålen, og ikke minst den befolkningsrike hålogalandsregionen. Og Bardufoss-området kan også skilte med både redningsgrupper og redningshunder. Så da gjenstår selvsagt Universitetssykehuset med sin medisinske infrastruktur. Som førøvrig i årevis har samarbeidet tett og løst utfordringene på utmerket vis når Forsvarets Bell-helikoptre på Bardufoss har blitt satt inn i sivile redningsoppdrag...

At forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd vil ruste opp helikopterstøtten til Hæren, og dermed på sikt igjen styrke miljøet på Bardufoss — åpner for nye muligheter for et sivilt/militært samarbeid om redningstjenesten.


Vil slå sammen Nord-Troms- og Senja tingrett

Domstolskommisjonen foreslår å legge ned to av tre tingretter. Ved en reduksjon av dagens 60 tingretter til 22 vil samtlige fylker oppleve sammenslåinger.

 

Selvsagt må faglige vurderinger og råd veie tungt — det viktigste er tross alt at man tetter dagens hull i redningsberedskapen i Nord-Norge og finner løsninger som er mest effektive når ulykka er ute. Men det som foreløpig er kommet på bordet både fra regjeringa og fagfolk virker tynt og lite tillitvekkende. Og det er derfor vi kjenner nye antydninger av suget fra Tromsø.

Et sug som forsterkes av debatten rundt domstoler, skattekontorer, passkontorer og andre offentlige tjenestetilbud, utredninger som stort sett ender med nedleggelser i distriktet og flytting til Tromsø.

Så derfor; Hvorfor ikke igjen løfte fram debatten rundt flyplassene i dagens Troms — og hvordan man best betjener folk i hele fylket. Det er et faktum at man ingen steder i Norge finner tre store flyplasser så nært hverandre som Evenes, Bardufoss og Tromsø. Og selv om det er en rød klut for Tromsø by er det ingen tvil om at flyplassen på Langnes har store framtidsutfordringer der den ligger skviset inn mellom næringsarealer og boligområder. Mulighetene for utvidelse er sterkt begrenset.

Nord-Norgebanen er plutselig havnet på den politiske agendaen, og det er bevilget penger til utredninger på statsbudsjettet. Det inviteter til visjoner og nytenking rundt samferdsel. Og det aktualiserer den i utgangspunktet elleville tanken om å bygge opp Bardufoss som flyplass også for Tromsø-regionen, med et flytog som frakter reisende effektiv fram og tilbake — over en distanse som slett ikke burde være avskrekkende tidsmessig for Tromsøs innbyggere.

Men det er vel grunn til å tro at bare tanken om å gi slipp på flyplassen på Tromsøya vil få både politikere og byens borgere til å krølle seg i fosterstilling.