Det store stemningsskiftet

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Prosessen rundt Senja kommune framstår faktisk så vellykket at den trekkes fram på nasjonalt nivå

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Ferden fram mot Senja kommune nyttårsaften 2020 går så det gnistrer — i rakettfart!

Meningsmålinga Folkebladet brakte torsdag må være ekstremt hyggelig lesning for alle som har hatt tro på det unike prosjektet Senja kommune. For de argeste motstanderne må det være en vekker. Hvis de ikke allerede har snudd, da.


– Utrolig gledelig at så mange er for sammenslåing

Den store motstanden og skepsisen til sammenslåinga av senjakommunene er en saga blott.

Fordi denne meningsmålinga bekrefter det mange har følt og oppfattet den siste tida; at prosessen rundt kommunesammenslåinga ikke bare er godt i gang, det er stadig flere som framsnakker storkommunen — og flere som ser at dette var et riktig veivalg. Vi er vitne til et stort stemningsskifte i befolkningen.

Skepsisen var stor. I Lenvik sa riktignok et enstemmig kommunestyre ja til Senja og folkeavstemning var overflødig. Men det endte 76 prosent nei til Senja i Torsken, 71 prosent nei i Berg og 64 prosent nei i Tranøy i tre folkeavsteminger. Nå, halvannet år senere, er tonen en helt annen.

60 prosent av de 400 spurte i de fire kommunene sier ja til Senja, 20 prosent er mot og 20 prosent har ingen klar oppfatning. Og: Begeistringen for den nye storkommunen er faktisk større i Tranøy (67 prosent) enn i Lenvik (60 prosent). 51 prosent i Berg og 59 prosent i Torsken sier ja. Målinga er utført av Norfakta markedsanalyse, et representativt utvalg er spurt og antall spurte i hver kommune er «vektet» i forhold til folketall. Så kan man diskutere meningsmålinger til man er blå i trynet, men de har en tendens til å treffe godt — hvis vi ser bort fra presidentvalget i USA og et par andre glipper.

Uansett: Senja kommune er innhyllet i betydelig mer begeistring og entusiasme enn da ideen ble født. Prosessen underveis har vært viktig, og der reformprosessen mellom Troms og Finnmark har sklidd på bananskall etter bananskall i en politisk jungel har Senja-prosjektet stått stødig og gått videre, steg for steg i riktig retning. Prosjektledelsen har holdt utallige folkemøter, har vært offensiv i sin informasjonsstrategi og gitt svar på mange spørsmål.

Er alt bare fryd og gammen? Nei, selvsagt ikke. En så massiv sammenslåing skaper også usikkerhet; For de ansatte i storkommunen, for innbyggere i by og bygder — hva vil egentlig skje etter 2020? Og ikke minst hvordan økonomien blir i en ny kommune med 15.000 innbyggere, med store forventninger og store planer.

De fleste svar får vi selvsagt ikke før vi er der, i 2020. Men professor Synnøve Jensen ved institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø peker på noe vesentlig: Folkeavstemningene og ytringene i starten var preget av følelser, nå er fokus rettet mer inn på hva man kan få, mer enn hva man kan miste. At både velferdstilbud og ikke minst lokaldemokratiet vil styrkes, er det neppe noen tvil om. Nye Senja kommune vil få sterkere og mer kompetent politisk og administrativ styring, kompetansemiljøene vil styrkes og tibudene til innbyggerne har alle forutsetninger for å bli mer rettferdige og helhetlige.

Prosessen rundt Senja kommune framstår faktisk så vellykket at den trekkes fram på nasjonalt nivå, blant annet av regjeringen, som et eksempel på hvordan det skal gjøres. Og nå er også Senja kommune blitt et forskningsprosjekt for et 40-talls studenter ved Universitetet i Tromsø. Bachelorstudiet om samfunnsplanlegging og kulturforståelse undersøker hvordan prosessen med kommunesammenslåing oppleves for ulike aktører i det som blir Senja kommune i 2020.

Konklusjonene blir spennende lesning. Et svar kan vi forskuttere — det trengs ikke å forskes på: Folket har blitt sterkere i trua på Senja kommune.

Folkebladet-TV dro ut på byen for å sjekke med folk hvem de ønsker seg som ordfører i nye Senja kommune.