Bomringenes herrer

Det er nødt til å bli et spleiselag, der vi som veifarende må bidra

kommentar

Er du bekymret for at Lenvik kommune skal investere 137 millioner kroner for å tilrettelegge Klubben næringspark for Salmars laksefabrikk? Fest sikkerhetsbeltene — det kommer mer. Stikkord: Bompenger.

Seiersrusen henger fortsatt igjen blant kommunetopper, næringslivsledere og andre aktører etter at tidenes største næringslivsnyhet sprakk under Husøydagan 25. august: Salmar etablerer sin laksefabrikk på Klubben i Lenvik, investerer 675 millioner kroner og skaffer regionen 300-400 nye arbeidsplasser. Pluss ringvirkninger.

Noen vil hevde at seiersrusen allerede er glidd over til tung bakrus — i alle fall hvis man skal tro kommentarfeltene og sosiale medier. Har kommunen virkelig råd til dette — og er det egentlig en jubelsak for nye Senja kommune? For noen må jo betale regninga.

Rådmann Bjørn Fredriksen og ordfører Geir-Inge Sivertsen har tatt tyren ved hornene, og gjort det eneste riktige: Gå bredt ut med informajson, legg tallene på bordet og la det stå til. Informasjonen de kommer med er grunnleggende viktig; For eksempel at prosjektet på Klubben skal bli selvfinansierende, og at Salmar kommer til å bidra tungt i kommunekassa som den største enkelt-forbrukeren av vann. Og at Leiknesdammen som reservevannkilde måtte sikres, uansett Salmar-etablering eller ikke.

Samme strategi bør kommunen kjøre når det handler om revolusjonen innen samferdsel som må komme fra yttersida Senja, til Finnsnes og til Buktamoen: Ta debatten i åpent lende, og legg ikke skjul på hva det faktisk handler om. Statsminister Erna Solberg gikk under Husøydagan langt i å love at det vil skje noe med sjømatveiene. Kanskje kan løsningen bli at disse fundamentalt viktige eksportveiene for Norges framtidsnæring nummer èn omklassifiseres til riksveier. Det betyr at staten vil ta en stor del av regninga. Men ikke alt. Kommunen og vi som innbyggere i regionen må bidra.

Derfor kommer vi ikke unna den brennhete og ofte håpløse debatten om bompenger. Det er et faktum av de grunnleggende trafikkløsninger i alle byer i Norge nå finansieres med bompenger. Se til Namsos, se til Harstad — som nå er kringsatt av bomringer, og se til Tromsø: Hvordan hadde trafikk-Tromsø framstått i dag uten byens egen form for bompenger, bensinavgift? Det tør ikke byens politikere tenke på en gang.

Det bør være åpenbart for alle at det må gjøres gjennomgripende endringer av trafikkbildet i regionen. Sjømatveiene kunne vi skrevet bok om, og et av kapitlene ville omhandlet Gisundbrua. Som påpekt av to Gibostad-entusiaster i et leserinnlegg i Folkebladet denne uka; «Hvor dårlig er egentlig Gisundbrua?» Det kan man selvsagt lure på etter nærmest årlige stor-reparasjoner. Vi kan i alle fall slå fast at brua er en flaskehals som åpenbart ikke tåler enda mer vogntog-trafikk. I samme leserinnlegg lanseres bru eller tunnel under havet fra Gibostad til Bjorelvnes som ny forbindelse over (eller under) Gisundet. Det er en god idè. Den bør utredes, og vei direkte fra Bjorelvnes til «Rossfjord-krysset» som en naturlig videreføring.

Tunnel gjennom Finnsnes sentrum, stenging av Storgata og opprusting av Ringveien bør også være en selvfølge. Bare slik kan vi se en fornuftig byutvikling på Finnsnes, og en trafikkløsning for framtida. Og det er nødt til å bli et spleiselag, der også vi som veifarende må bidra i form av bompenger. Det finnes bokstavelig talt ingen vei utenom, dersom denne regionen og denne byen skal være rustet for den rivende utviklinga Senja kommune står foran.