Husker du «Herfra til Haglemoen» — NRKs påkostede militærkomedie, som var kanalens store lørdagssatsning i 1980? Det ble en av tidenes største fiaskoer for NRK, og serien ble tatt av sendeplanen.

Likhetstrekkene er skremmende mange fra denne serien til dagens virkelighet i det forsvarspolitiske Norge, med useriøse, vinglete aktører som framstår som de ikke har peiling på hva de driver med — men de er gode skuespillere. Siste episode av «Herfra til Haglemoen» ble aldri vist på TV etter drepende kritikk. Forhåpentligvis får vi snart sett siste episode av det forsvarspolitiske skuespillet — eller narrespill som noen kaller det.

For du skal være bra blåblåøyd for ikke se realitetene: Det norske Forsvaret svekkes, og avhengigheten til Nato og USA for å framstå troverdig er i ferd med å bli desperat. For Hæren i nord — og Midt-Troms-regionen — var tre stolper viktige da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tirsdag denne uka: Helikoptrene på Bardufoss, 2. bataljon på Skjold og stridsvognene på Setermoen. Stolpene som skulle gjenreises falt i stedet med et smell i sumpa.

Hærsjef Odin Johannessen har til kjedsommelighet uttalt at Bardufoss må ha minst ni helikoptre for å tilfredsstille behovet som Hæren har i nord. Når politikerne først skulle splitte helikoptermiljøet mellom Bardufoss og Rygge, var fordelingen 9-9 og «uavgjort» det de fleste trodde regjeringen ville lande på. Det ble verre enn verst; Tre helikoptre til Bardufoss, 15 til Rygge. Å plassere tre helikoptre på Bardufoss en «next to tothing», en slags politisk trøstepremie til Nord-Norge med inngraveringen «Bardufoss skal bestå». Det er useriøs forsvarspolitikk.

2. bataljon på Skjold har vært i spill i årevis, men nå trodde de fleste at den skulle erstattes med et par kompanier i full, daglig drift. Det endte med en mobiliseringsbataljon; Med andre ord en ren øvelsesbataljon som vil være i drift noen få ganger i året — ellers vil 2. bataljon være tømt for folk og uten verdi for verken den operative Hæren eller lokalsamfunnet i det daglige. Det er vinglete forsvarspolitikk.

Stridsvognene på Setermoen er Leoparder uten løpskraft — de er blant de eldste i drift i Nato og har knapt to års levetid igjen. Det har vært snakk om lån eller leasing fra Tyskland, men regjeringen sier nei. I stedet skal det gjennomføres en «normal» anskaffelsesprosess, som betyr at dagens vogner må rulle videre til tidligst 2025. Det er faglig svak forsvarspolitikk.

Hva nå? KrF og Arbeiderpartiet sier de ikke kjenner igjen forsvarsforliket de var med på i november, og varsler omkamper i Stortinget i løpet av våren. Og det er ikke bare detaljer i forliket som er ugjenkjennbart, det er de viktigste elementene for å ha en oppegående hær i nord. Hva utfallet nå blir, i avslutningen av en hentisk vårsesjon på Stortinget, er ingen gitt å vite. Men trolig blir det ekstraomganger om «sluttresultatet» mellom Rygge og Bardufoss, der Rygge nå leder klart. 2. bataljon og stridsvogner blir en betydelig tyngre dragkamp, som neppe kan avgjøres før sluttsignalet på Stortinget går i juni.

Forsvarspolitikken til regjeringen blir nå utsatt for en kritikk vi aldri har sett maken til — både fra ansatte i Forsvaret og politikere på ulike nivåer, også regjeringens egne. Men også Ap utsettes for kritikk for sin uklare forsvarspolitiske retning. At en så profilert lokalpolitiker som Tor Eriksen fra Målselv Ap har meldt seg ut i en ren forsvarsprotest, har vakt oppsikt. Ap — og KrF — kan reise stolpene i Midt-Troms igjen ved å bryte ut av forliket. Det gjenstår å se. Spesielt Aps retning i forsvarspolitikken har vært umulig å bli klok på.

Og i mens sliter vi å bli kvitt synet av Stortinget som en kulisse fra «Herfra til Haglemoen». Tiden er inne for å vise siste episode og kjøre rulletekst og «the end».