Det brygger opp til full forsvarskamp på Høyres landsmøte på Gardermoen denne helga. Fra Nord-Norge og forsvarsfylkene i landet for øvrig rasles det med sablene.
Erna Solbergs regjering er under ild fra flere hold. Nato er slett ikke fornøyd med at søkkrike Norge ikke ser ut til å makte forpliktelsene om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret innen 2024. Med dagens bevilgningstakt ligger vi nærmere 1,5 prosent enn 2,0 prosent når D-dagen er der. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg viser ingen tegn til tilgivelse og forståelse overfor sitt hjemland, tvert i mot er han kraftig irritert over at Norge ikke går foran med et godt eksempel i forsvarsalliansen.
Skytsen er kraftig også på hjemmebane mot Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Og misnøyen går langt inn i eget parti, ikke minst fra Troms og Finnmark. Bekymringene er spesielt store rundt landmakta og Hærens framtid. Erna Solberg har flere ganger slått fast at indre Troms skal være Hærens tyngdepunkt, men de nødvendige satsingene og bevilgningene kommer ikke. Helt fundamentale spørsmål er fortsatt uavklart.
Hva med helikopterstøtte til Hæren? Forsvarseksperter, blant andre tidligere sjef for Hærens styrker og etterretningssjef Kjell Grandhagen, mener dedikerte helikoptre er en uunværlig ressurs for Hæren. Hva som skjer med dagens Bell-helikoptre er uklart, og de nye NH90-helikoptrene er svært dyre i drift og ikke egnet til svært mange av Hærens oppgaver. Forslaget om innleie av sivile helikoptre blir i forsvarskretser latterliggjort.
Hva med stridsvognene? Dagens Leopard-vogner er slitne, og etterslepet på vedlikehold er enormt. Idéen om å leie inn tyske stridsvogner svever fortsatt i det blå, og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, som nylig presenterte årsrapporten for Forsvaret i 2017, hadde ingen nyheter å komme med om dette, ifølge Aftenposten.
Hva med hærbrigaden? Forsvaret vil erstatte en av de tre bataljonene, 2. bataljon på Skjold, med rep-soldater som nylig har gjennomført førstegangstjenesten, og som skal kalles inn til årlige rep-øvelser. De tillitsvalgte i Forsvaret har ingen tro på bruken av reserver, og med bare to bataljoner tilbake har Forsvaret i realiteten ikke lenger noen hærbrigade.
Når regjeringen snakker om «en historisk satsing på Forsvaret» trekkes nye kampfly, nye overvåkningsfly og nye ubåter fram. Hæren har havnet i et forsvarspolitisk vakuum, der både debatten og strategien synes å stå på stedet hvil. Dette er alvorlig for Norge, ikke minst i nord — der spenningsnivået begynner å nærme seg den kalde krigens dager.
Dagens forsvar framstår ikke troverdig, og i alle fall ikke avskrekkende. Det verste av alt er at det ikke finnes en god strategi og konkrete planer for å bygge troverdighet, i alle fall ikke for Hæren i nord. I mellomtida må vi stole på Nato og USA. Det er ikke betryggende med en ustabil Trump-administrasjon og Nato-land som ikke innfrir de mål som er satt. Og blant landene her sitter altså Norge selv i skammekroken.
Høyre-delegatene som skal gå til angrep for Forsvaret på helgas landsmøte, har en tøff, men usedvanlig viktig jobb å gjøre.