Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø, har i et intervju i Fremover, 21. november i år, uttalt at «luftslottet» Nord-Norgebanen (NNB) må droppes. Overskriften var: «Dropp Nord-Norgebanen». Behold heller «Dropp», men fortsett med «nærsynte regionalpolitikere!
Politikere av denne støpningen er en medvirkende årsak til at kolonipolitikken overfor nordre Nordland, Troms og Finnmark, har fortsatt til dags dato, og stadig fortsetter.
Med et grunnleggende landverts transportsystem som jernbane, gjennom hele landsdelen, ville vi idag hatt en landsdel med en balansert utvikling bak seg. En landsdel der strukturen ville forhindret tidens groteske utslag av ultrakapitalisme. Viser her til de som nå jobber 24/7 for å hente ut kortsiktig utbytte, og som vil etterlate seg en rasert og ribbet region når fløten er skummet og områdene kan overtas av folk uten midler til den mest påkrevde opprydding.
Sightseeing-turistene ønsker neppe å se tusentalls vindturbiner som er spredt over ei vidde gjennomkrysset av anleggsveier for bygg og vedlikehold. Fisketuristene har null interesse av fisking rundt mærer, og villfisken reduseres etterhvert som kysten blir overbelastet av mærer, og gyte-/yngleplassene blir borte. Det siste vil ta knekken på restene av vår villfiskindustri. Vi mennesker har ikke magemål, innser ikke at nok er nok, og fortsetter til en bestand — eller naturen selv — er knekket.
Verdens seigeste transportmiddel mangler fortsatt
Turistene vil heller ikke lenger få oppleve reindrift som et eksotisk innslag i reisen. Reindriften vil — med sitt uforståelige knefall for motstanderne av nordnorsk jernbane — bli tvunget til opphør gjennom den nevnte utbyggingen av vindkraft. Og ikke minst — gjennom en utbygging av motorveier som blir langt mer skadelig enn jernbane. Disse er også langt mindre klimavennlige i drift, men må komme i stedet for jernbanens store kapasitet og beskjedne skadevirkning.
Det er ikke bare Marianne Dobak Kvensjø i Nordlands-politikken som bruker betydelig energi for å motarbeide Nord-Norges interesser. Det viser bare partipolitikkens dårligste sider, der distriktspolitikere svikter egne velgere til fordel for sentrale strøk.
Dette er selvsagt en vanskelig balansering, men må ikke føre til at endel nordnorske politikere motarbeider fundamentale trafikale behov som Nord-Norgebanen, og godtar at Nord-Norge tildeles statlige midler som pr. innbygger utgjør langt mindre enn hva landet får forøvrig. Dette til tross for at arealet skulle tilsi det motsatte.
Vi har sett — over en lang tidsperiode — at Nord-Norgebanen gjennom beregninger og utredninger er blitt belastet med usannsynlig høye etableringskostnader og usannsynlig lave inntektsanslag. Dette har skjedd uten hensyn til regjeringenes partifarge. Dette viser naturligvis ikke at banen vil bli for dyr og ulønnsom, snarere det motsatte. I resten av landet er regelen for store prosjekter vanligvis at de underkalkuleres, trolig for å oppnå godkjenning og gjennomføring.
Når Dobak Kvensjø slavisk følger oppskriften fra KVU Nord-Norgebanen, og ikke tar det ringeste hensyn til den fagmessige kritikken produktet er belemret med, er det bare å innse at hun er talerør for de kretser som ønsker Troms og Finnmark nedlagt som bosettingsområder. Hun forventer også større samferdselsbevilgninger til Nordland, det fylket som allerede i særklasse kommer best ut av de nordnorske fylkene.
Vi ser at samferdselsråden i Nordland fylkeskommune kommer til den stikk motsatte konklusjon av det innehaver av samme funksjon i Troms og Finnmark, Agnethe Masternes Hanssen, gir uttrykk for. Årsaken er utvilsomt at sistnevnte ikke bare ukritisk aksepterer en KVU som fortoner seg som et rent bestillingsverk, men forholder seg til realiteter. Ref. blant annet vurderingen fra Norsk Bane AS.
Konservatisme kan være vel og bra for å unngå alt for usikre beslutninger, men som total ledestjerne er den en bom for all fornuftig samfunnsutvikling.
En får videre inntrykk av at øvrige nordnorske statlige bevilgninger til samferdsel vil øke, hvis planen om en nordnorsk stambane blir lagt i papirkurven. Dette er det samme de fleste andre Nord-Norge-motstanderne påstår.
De bør da samtidig påstå at Troms og Finnmark har landets beste stamveinett, etter at vi gjennom 150 år ikke har fått penger til jernbane. Min påstand er at vi ikke har fått ei krone mer som kompensasjon. Vi er heller tildelt mindre enn vi skulle hatt til øvrige formål siden vi godtar dette, og heller ikke har stortingsrepresentanter nok til å presse fram en korreksjon.
Og nå er vi på nytt inne i en lang sesong med stengte veier pga- snøras, fokk, nedbør og såpeglatte veibaner med trailere og vogntog på kryss og tvers i bakkene. Verdens seigeste transportmiddel mangler fortsatt. Men såpass må vi vel tåle, når vi har bosatt oss så langt fra regjeringskvartalet?
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her