En offentlig utredning om Nord-Norgebanen (KVU = konseptvalgutredning) fra Fauske via Narvik til Tromsø og med mulig sidebane til Harstad ble offentliggjort 27. september. Som forventet var utredningen negativ.

Etter det har det vært mye debatt i aviser og på konferanser, i alle fall i Nord-Norge. På oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune kom det nylig en «mot-rapport» til utredningen fra Norsk Bane AS som kritiserte utredningen på de fleste punktene. Begge disse finnes tilgjengelig på nettet: Den offentlige utredningen hos jernbanedirektoratet.no og mot-rapporten hos norskbane.no.

Nå ligger saken om Nord-Norgebanen i samferdselsdepartementet og vurderes i arbeidet med ny Nasjonal Transportplan (NTP). Et forslag til NTP legges fram til behandling i Stortinget til våren med endelig vedtak i juni 2024.

Stortinget vedtok 20. april 2021: «Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.» Dette vedtaket stemte seks partier for: Ap, Frp, MDG, Rødt, Sp, SV. Da skulle man kanskje tro saken var grei siden Ap og Sp nå sitter i regjering og har flertall i Stortinget sammen med støttepartiet SV. Sånn er det ikke.

En begrenset og nyttig jernbanestrekning nordover til Balsfjorden vil være et viktig signal om satsing på bosetting og arbeidsplasser i Nord-Norge

Vi har god grunn til å frykte at Stortinget lytter mer til en dårlig offentlig utredning enn til sitt eget vedtak fra 2021. Her trengs politisk påvirkning og offensive grep fra mange dersom ikke saken om Nord-Norgebanen skal legges død for lang tid framover.

En vei å gå er at vi i Nord-Norge lager en konkret utredning om en nyttig delstrekning som en start på ny jernbane i nord. Den nevnte KVU-en har ikke oppfylt kravet i departementets oppdragsbrev om å utrede en trinnvis utbygging.

I Nordlys 15. november foreslår fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, Kristina Torbergsen (Ap), å utrede en jernbane fra Narvikområdet til Bardufoss som et første steg. Tromskomiteen mener at en delstrekning må føres fram til en havneterminal ved Balsfjorden. En slik jernbane vil betjene tungtransporten til Forsvarets viktige anlegg på Setermoen og Bardufoss.

Med en ny godsterminal i Troms vil transporttiden gå ned for forbruksvarer nordover og fiskeeksport sørover. De fleste trailerne vil derfor kunne settes på toget. Problemet med stengte fjelloverganger vil kunne unngås med en moderne vinter-sikker jernbane.

Jernbanetraseen kan legges på en bedre og billigere måte enn det den offentlige utredningen foreslår. Med en slik investering vil Troms og Finnmark kunne få noe i nærheten av de samferdselsmidlene folketall og areal skulle tilsi, noe som slett ikke skjer i dagens Nasjonale Transportplan. En slik kort jernbane vil være nyttig fra første dag og er første steg på en videre utbygging nordover.

En slik utredning bør Troms fylkeskommune stå bak, helst sammen med de to andre nordnorske fylkene og de berørte regionrådene og kommunene. Kostnadene til selve utredningen bør kunne tas av Troms Holding eller Sparebank 1 Nord-Norge. Begge to har penger til dette, og formålet skulle være midt i blinken for begges målsetting.

En begrenset og nyttig jernbanestrekning nordover til Balsfjorden vil være et viktig signal om satsing på bosetting og arbeidsplasser i Nord-Norge, og det vil være å ta på alvor hensynet til samfunnssikkerhet og totalberedskap.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her