Hva er status for jernbane i Nord-Norge ved årsskiftet mellom 2023 og 2024? Et solid flertall i Stortinget (Ap, Frp, MDG, Rødt, Sp, SV) vedtok 20. april 2021: «Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana».

Dette vedtaket har regjeringspartiene Ap og Sp og støttepartiet SV fulgt opp med en konseptvalgutredning om Nord-Norgebanen (KVU-NNB). Denne ble offentliggjort 27. september og var ensidig negativ til å bygge mer jernbane i nord.

Fram til 15. januar 2024 kan alle nå sende inn høringsuttalelser til denne KVU-NNB. Hva fylkestingene i Nord-Norge sier, blir lagt stor vekt på. Troms fylkesting vedtok 7. desember i et lengre vedtak følgende: «Troms fylkeskommune ber Regjeringen om å straks følge opp Stortingsvedtak fra 20.04.2021: «Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana». Første utbyggingstrinn bør være mellom Ofotbanen (Narvik-området) via Setermoen til Balsfjord».

Det ligger altså ikke an til en samlet nordnorsk støtte til Nord-Norgebanen. Det er trist, men ikke avgjørende

Nordland fylkesting behandlet saken 6. desember. Innstillingen fra fylkesrådet var negativ til NNB, men i fylkestingets vedtak er det en mer nøytral formulering der det blant annet står:

«Nordland fylkesting viser til at KVU Nord-Norgebanen ikke i tilstrekkelig grad belyser effekten av alternative transportformer og helhetlige transportsystem.(…) Nordland fylkesting er åpen for utbygging av nye enkeltjernbanetraseer, der det vurderes som den beste løsning for å løse det faktiske transportbehovet, særlig i lys av nasjonale sikkerhets- og beredskapshensyn.»

I Finnmark fylkesting ble saken delegert til fylkesutvalget og utsatt til januar 2024. Men innstillingen fra administrasjonen til fylkestinget var negativ til NNB og lød slik: «Utredningen KVU Nord-Norge banen prioriteres ikke av fylkestinget da den er lite aktuell for Finnmark i og med at den kun utreder strekningen Fauske-Narvik-Tromsø. Fylkestinget mener imidlertid at en jernbane-utbygging i nord forutsetter at de andre prioriteringene er gjennomført.»

Dersom dette blir det endelige vedtaket fra Finnmark, vil det være en oppsiktsvekkende og beklagelig snuoperasjon i forhold til hva fellesfylket Troms og Finnmark har stått for fra 2020 til 2023. Det var nettopp Troms og Finnmark fylkeskommune som i 2020 opprettet Arktisk Jernbaneforum der de to fylkesrådene for samferdsel Kristina Hansen og senere Agnete Masternes Hanssen (begge finnmarkinger) har arbeidet aktivt og helhjertet for Nord-Norgebanen.

Nordland og Finnmark fylker synes kun å se på hva som tjener eget fylke uten å tenke nordnorsk helhet. Troms fylkesting har i større grad det nordnorske perspektivet der det i vedtaket står følgende i fortsettelsen av det jeg siterte overfor:

«Neste trinn vil være tilknytning til Tromsø, Skibotn (med framtidig forbindelse til Finland), og gjennom Finnmark via Alta. Fylkestinget vil poengtere viktigheten av at det bygges dobbeltspor på Ofotbanen (Narvik- Kiruna) for å øke kapasiteten på denne. Jernbane mellom Skibotn og Kolari i Finland har fått en enda større betydning og viktighet etter utvidelsen av NATO til også å gjelde våre naboland.»

Det ligger altså ikke an til en samlet nordnorsk støtte til Nord-Norgebanen. Det er trist, men ikke avgjørende. Nord-Norgebanen er nemlig ikke et regionalt krav. Uten at Stortinget ser dette som en nasjonal satsing for å sikre bosetning, arbeidsplasser, forsvaret og miljøet i nord, blir ikke banen realisert.

Og her ligger ansvaret først og fremst hos de tre flertallspartienes ledelser — Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Alle disse var med på realiseringsvedtaket i 2021 og må følge opp dette.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her