For en ny tomannsleilighet med parkering i Tromsø kan du forvente å betale rundt 20.000 kroner i måneden. Dette blir en nybakt familie — med fast fulltidsjobb — ganske så forbauset over, så forestill deg hvilken situasjon studenter står i.

Folkebladet publiserte en iTromsø-sak i påsken, som handlet om nettopp dette — dyre leiepriser i Tromsø. Dette fikk meg til å tenke på mange av vennene mine, som til høsten skal flytte til student- og turistbyen. Hvordan er det mulig at studenter skal klare å betale dyr husleie, strøm og wifi, mat som har steget til skyhøye priser og transport, alt på en studiestøtte på sirka 12.500 kroner i måneden?

Det er kanskje ikke realistisk?

Tross alt heter det jo studiestøtte, og er ment for å gi en hjelpende hånd slik at økonomi ikke setter en stopper for å studere, som Oda Oline Omdal i Høyre skriver i VG. Hun mener at det er urealistisk å tro at alle studenter i Norge skal få gratis utdanning, og at dette er sunt for studenter å jobbe på siden av studiene.

Mari Henrikke Haga, generalsekretær i Grønne Studenter kom raskt med en kontrabeskjed til Omdals kronikk i høst, og påpeker at unge bruker mindre tid på å studere, og mer på å jobbe — noe som går utover kvaliteten av studieløpet. I tillegg nevner hun at studier — som tar opp like mye tid som en fulltidsjobb — i kombinasjon med en deltidsjobb går utover den mentale og sosiale helsa til studenter.

SHot-undersøkelsen fra 2022 viser at studenter sliter mer flere psykiske helseplager nå, sammenliknet med tidligere. Dette mener Haga kan ha en sammenheng med økonomisk ustabilitet, og bruker dette som argument for å øke studielånet.

På rundt samme tidspunkt som disse kronikkene ble publisert, rapporterte Tekna Magasinet at 48 prosent av studenter får pengehjelp fra foreldre. Herav fikk de fleste enten et fast beløp i måneden, eller penger etter behov. Ifølge tendens.no er det bare hver femte student som kan leve på studielån som eneste inntektskilde, og 55 prosent må jobbe for å ha råd til mat og bolig.

48 prosent av studenter får pengehjelp fra foreldre, og 55 prosent må jobbe for å ha råd til mat og bolig

Med andre ord kan vi gå i retning mot et klassesamfunn der foreldres inntekter avgjør om man kan studere eller ikke, noe som igjen vil føre til et samfunn der et mindre antall personer har utdanning. Det er rett og slett trist at vi kan bevege oss i den retningen, og det bør absolutt satses mer på at framtidens arbeidstakere får tid til å studere ordentlig.

Retten til å studere har alle, uansett økonomisk bakgrunn, men når studieårene blir preget av stressende hverdager der man ikke har tid til annet enn å studere og jobbe, kan det fort gå utover helsa, og det er synd å begynne å slite med utbrenthet, stress og depresjon i så ung alder.

Selvfølgelig er det positivt at fulltidsstudier med deltidsjobb på siden fungerer for noen, men det må åpenbart være et valg, og ikke en nødvendighet for å kunne gjennomføre studiet.

Disse årene er tross alt en unik tid man bør bruke på å utforske, være sosial og spontan, og ikke minst nyte at man har energien til å gjøre alt dette. Tvert imot rapporters det flere og flere unge med psykiske utfordringer, noe — som nevnt tidligere — kanskje har en sammenheng med økonomisk ustabilitet og utbrenthet av studier kombinert med deltidsjobb.

Heldigvis er verden ikke svart og hvit. Det fins mellomting, og å øke studielånet, eller å komme med et tilleggslån som man frivillig kan søke på (Omdals forslag i kronikken), hadde vært en løsning på utfordringen. Det fins også ulike jobber som ikke krever at du legger av 20 timer i uka, som for eksempel barnepass, ekstrahjelp i særskilte fag for barn eller ulike former for nettbasert jobb. Disse stillingene er kanskje bare noen timer i uka, og kan gi en det lille ekstra for å klare seg.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her