Det er uten tvil store utfordringer i torskeoppdrettsnæringa når Kime Akva føler de må forsvare drift og utvikling gjennom sammenligning med lakseoppdrett, en mislykket forklaring på bærekraft, samt lokke med midler til lag og foreninger lokalt.
Sistnevnte er vel og bra — all den tid næringen beslaglegger store havområder av allmenn interesse, så lenge det gjøres i regulert form. At vi som tør stille næringen kritiske og kanskje for noen, ubehagelige spørsmål, blir kategorisert som kunnskapsløse, bidrar derimot ikke til en reflektert og nyansert debatt.
Sammenligning av torskeoppdrett med oppdrett av anadrome fiskearter som laks og ørret er misvisende og lite konstruktivt i debatten. Det er ikke bare utslipp, fôr eller avføring, som Kime kaller gjødsel i denne sammenheng, som er satt søkelys på av alle som er kritiske til næringen. Det er faren for rømning og gyting som er det aller største problemet, og der fokuset bør være både hos myndighetene og næringen selv.
Slike tilstander kan vi ikke være bekjent med i Senja — Norges største fiskeri og havbrukskommune, selv uten torskeoppdrett
Å presentere torskeoppdrett som noe man har full kontroll på i dag, bare man har en gjenfangstavtale og beredskapsgarn tilgjengelig i tilfelle rømming, virker ikke særlig betryggende. Det viser bare at det kreves enda strengere regulering av oppdrettsnæringen generelt. Rømminger i Volda og Meløy viser at torsken er en utbryterkonge, og på langt nær så domestisert som næringen selv vil ha det til.
Næringen gir også uttrykk for at torsken ikke gyter som følge av lysregime med kunstig lys i merdene, som påvirker kjønnsmodningen inntil den er slakteklar ved tre-fire kilo. Likevel finner vi oppdrettstorsk nylig på under ett kilo som er gyteklar, og dermed i aller høyeste grad kjønnsmoden og slipper rogn og melke både i rømt tilstand og i merdene.
For uvitende må man få lov å si at det er nettopp dette som er den store forskjellen mellom eksempelvis laks og torsk, og som gjør at må behandle torskeoppdrett på en annen og strengere måte enn laks, da laksen kun gyter i ferskvann.
Kime tilbakeviser også at det er genmanipulert fisk de driver med. Og det er greit nok i ordets rette forstand, men å drive selektiv avl hvor man velger ut individer med de genetiske egenskapene man ønsker, og avler videre på disse i generasjoner av torsk over mange år, gir nøyaktig samme resultat.
Industri og Næringspartiets visjon er utvikling — ikke avvikling. En setning Arbeiderpartiet for øvrig har adoptert i senere år. Uten øvrig sammenligning mellom partiene er Industri og Næringspartiet ikke med på utvikling av ei næring som kan bidra til fortrenging av kysttorsken, eller i verste fall skape en genetisk innblanding i torskestammen som gjør at den svekker eller mister overlevelsesevnen.
Vi ser videre at Norcod-sjefen ikke engang erkjenner at det har rømt fisk fra deres anlegg i Meløy, uten at dette har forbindelse med Kime, men slike tilstander kan vi ikke være bekjent med i Senja — Norges største fiskeri og havbrukskommune, selv uten torskeoppdrett.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her