Forleden fikk vi presentert eksporttallene for januar med nye rekorder. Volumet av eksportert torsk falt dog med 19 prosent, mens verdien endte ned med kun seks prosent. Slik er det omtalt på Sjømatrådets nettsider:

«Norge eksporterte sjømat for 12,7 milliarder kroner i januar. Det var den beste januarmåneden noensinne. Dette er en økning på 2,4 milliarder kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med januar i fjor.

- Prisvekst er den viktigste årsaken til at januar ble nok en rekordmåned for sjømateksporten. Eksportprisene for laks, torsk, ørret, sei og sild var betydelig høyere enn i januar 2022, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

De stakkars fiskeriene har hatt vonde år tidligere i dette århundret, men det kan fortone seg som at den tid er over.

- Til tross for urolige tider og endrede varestrømmer, har sjømateksporten nådd nye høyder. Inflasjonen er fortsatt høy i store deler av verden, og spesielt konsumentene i Europa har betydelige utfordringer med lavere kjøpekraft og negative forventninger til egen økonomi framover, sier Chramer.»

Et stykke ned i teksten står det i en setning uten noen videre utdyping: «En svakere norsk krone har også bidratt til rekorden, sier Chramer.»

At volumet på torsken falt, skyldtes sent innsig av skreien, melder de videre på sine nettsider.

Forklaringen på at verdien falt så lite, er «nye prisrekorder». Lite fisk i markedet har selvsagt hatt en viss innflytelse på eksportprisen, men det er langt fra den hele sannheten.

Mandag denne uka måtte man betale 10,97 norske kroner for en euro. Det er den svakeste kursen for norske kroner i forhold til euro siden 1. januar 2022.

I januar 2022 lå krona og vippet like over og like under 10 kroner for en euro.

De første tre dagene i januar 2023 var kursen like over 10,50, før den gikk opp til rundt 10,80 og altså nå bare så vidt under 11 kroner på mandag.

Det gjør at den norske krona er nærmere ti prosent mindre verd i forhold til EUs myntenhet.

Mye av fisken som går ut av Norge, handles nettopp i euro.

Da vil jeg gjerne stille spørsmålet til dere lesere, er vi tjent med slike rekord-nyheter, som bare viser en del av sannheten?

Det er en slags ullen innpakning av positive nyheter som viser at Sjømatrådet og alle mulige andre har gjort jobben sin når det er verdivekst i eksportprisen.

De stakkars fiskeriene har hatt vonde år tidligere i dette århundret, men det kan fortone seg som at den tid er over.

Det vet de som kjenner kysten, at ingen ting er aldri helt over i fiskeriene. Næringen er som havet det fiskes i, det kommer alltid bølger. Det betyr både oppturer og nedturer.

Jeg vil på ingen måte si at Sjømatrådet gjør en dårlig jobb i markedene. Jeg har med selvsyn erfart at det er et meget dyktig korps som er ute i verden. Dette handler om presentasjonen av fakta.

Jeg kan nevne en annen ting som gjør at hurrakoret fra Tromsø får mer å juble for de neste månedene. Vi har REKORD-lave torskekvoter i år.

Det kan bety at fiskekjøpere, i alle fall noen av dem, utover vinteren og våren kommer til å overby hverandre siden det blir lite råstoff å produsere. Det som er en katalysator for mulige overbud, er nettopp denne nevnte gunstige valutasituasjonen. Dermed kan 2023 bli rekordenes år. I alle fall for Norges Sjømatråd.

For å ta noen konkrete fiskeslag/ -produkter. I rapporten står det om tørrfisken til Italia. Til dette markedet ble det 240 tonn eksportert tørrfisk, men dette fantastiske produktet trives også på lager i påvente av høyere priser og høytidene da det spises mye av sorten. Her er prisen i kroner opp med 17 prosent. «Rekordmåned i Italia». Trekker vi ifra svekkingen av krona blir rekorden i alle fall ikke større.

De som fisker etter kongekrabbe og snøkrabbe, har lagt bak seg noen vanskelige måneder. Skjønt 400 kroner for kongekrabben er ikke mye å klage på, men dog nedgang. Det viser da også tallenes tale i januar-rapporten.

– I USA solgte vi frosne «cluster», som er skulder og bein av snøkrabbe, til 17 dollar pundet. Det vil si cirka 170 kroner for 0,4 kilo ferdig produkt. I sommer var prisen 7 dollar per pund krabbe. Dette har veldig stor innflytelse på prisen vi kan betale for krabben, sa daglig leder Bjørn Brudvik i Seagourmet Norway nå i januar.

Russerne dumper hva de kan inn i de asiatiske sjømatmarkedene som ikke er rammet at noen russisk boikott. Prisen på kongekrabbe har falt betydelig.

For et år siden betalte enkelte fiskekjøpere rundt 500 kroner per kilo. Nå får altså fiskerne en hundrelapp mindre per kilo.

Dette er omtalt i januar-rapporten til Sjømatrådet, men hva en vinklingen rundt skalldyrene? «Kongekrabben fortsetter veksten i Nord-Amerika.»

Dette blir en slik føljetong som man i etterkrigstiden kunne se på Filmavisen. Alt var jubel og hurra.

Kan dette skjeve bildet ha noen konsekvens i tillegg til at alle blir gitt et hyggelig bilde av en næring og dets utøvere, som i mange sammenhenger i samfunnet har blitt regnet som en pariakaste?

Selvsagt kan det skje. Vi tar et eksempel:

Laksenæringen blir nå stilt overfor tøffe økonomiske utfordringer gjennom grunnrenteskatten. Hva konsekvensen av den blir, har de færreste oversikt fullt ut innsikt i.

Når lakseskatten blir vedtatt etter stortingsbehandlingen senere i år, kan fort de tradisjonelle fiskeriene deretter stå for tur.

Når nyheter presenteres på denne måten, så vil både politikere og velgere se denne overskyggende positivismen og ta dette for gitt.

Norges Sjømatråd har absolutt en stemme i det norske samfunnet og blir lyttet på.