Mye har vært skrevet og mye har vært sagt, men jeg synes likevel et par aspekter i diskusjonen om havbruk og skatt ikke har vært særlig belyst. Så her skal jeg lufte noen synspunkter, på et område, som jeg synes har fått lite oppmerksomhet i denne diskusjonen.
Ved MTB-auksjonen i høst ble 8.243 tonn av de tilbudte MTB-tonn ikke solgt. Til sammenligning var Lofotfisket i 2021 på vel 34.000 tonn. Normalt effektive oppdrettere klarer gjerne å produsere over 10.000 tonn laks på en MTB på 8.243 tonn. Omregnet i 100g ferdige laksestykker, klar for tallerken, så tilsvarer dette omtrent 83 millioner måltider i året, eventuelt 227.000 måltider hver dag.
Det er kanskje en idé å tenke seg om
For hver gang noen da velger laks på tallerkenen fremfor biff, pølse eller svin, så gjøres det et valg med mindre klimautslipp, og et valg om sunnere mat. Disse 227.000 valgmulighetene hver dag blir det ikke noe av.
Når havbruksnæringen ikke ser det lønnsomt å kunne benytte seg av vedtatt bærekraftig vekst, så er skattetrykket for høyt. Vi kan ikke la skattenivå være bremsen for å benytte mulighetene av en fantastisk kyst. Det er kanskje en idé å tenke seg om.