Hamas sitt angrep på Israel fant sted på morgenen 7. oktober 2023 da den palestinske gruppen Hamas’ militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigadene startet en serie angrep mot mål i Israel.
Den militante gruppen Islamsk Jihad deltok også i i krigshandlingene. Angrepet kom svært overraskende på den Israelske hæren (IDF). Mer enn 1.400 mennesker ble drept og terroristene tok mer enn 200 gisler. Hamas-kontrollerte helsemyndigheter opplyser at 11.078 mennesker er drept på Gaza-stripen siden 7. oktober.
I tiden etterpå har nesten 8.900 mennesker, de fleste palestinske, blitt drept ifølge den israelske menneskerettighetsgruppen B’Tselem. Før dette angrepet hadde IDF drept 7.398 palestinere (de fleste mindreårige), mens palestinerne på sin side hadde drept 1.483 israelere (hvorav 138 mindreårige). Dette i løpet av de siste 20 år.
I skrivende stund er IDF i ferd med å ta kontrollen over Al-Shifa-sykehuset i Gaza. Dette er det største og mest moderne sykehuset på den fire mil lange landstripen som utgjør området kalt Gaza. IDF mener Hamas har et stort hovedkvarter under sykehuset og at de derfor er berettiget til å angripe dette.
Hamas på sin side benekter selvfølgelig dette. IDF mener også at Hamas benytter ambulanser til å frakte personell og våpen til og fra alle sykehusene i Gaza. Hvem som har rett vil bare tiden vise, men angrep på sykehus og ambulanser må ansees som krigsforbrytelser begått av IDF om det viser seg at dette ikke stemmer. Om det stemmer begår Hamas krigsforbrytelser om de bruker sivile som menneskelige skjold. Noe som ikke er ukjent fra den Hamas’ side.
Akkurat nå er ikke hvem som startet det hele det viktigste. Ei heller hvem som har begått krigsforbrytelser, noe Hamas begikk allerede da de angrep, halshugget, brente og massakrerte sivile 7. oktober. Det viktigste er at det blir stans i krigshandlingene slik at hjelp kommer inn.
Det er fullt forståelig at IDF ikke ønsker dette fordi Hamas da kan omgruppere, få inn forsyninger og styrke sin posisjon. Noe som både vil forlenge den pågående krigen og øke det palestinske folks lidelser her og nå.
Israel verken kan eller vil gå med på dette. Da vil de miste fremdriften på slagmarken og initiativet i krigen. En våpenhvile er således bare i Hamas’ interesse. Hvis det er å få inn nødhjelp som er målet kan dette droppes fra fly eller fraktes inn i ly av israelsk fremrykking på slagmarken. Dette vil også sikre at Hamas ikke får tak i dette.
Hvem som til vil «vinne militært», i alle fall på kort sikt, er ikke vanskelig å skjønne. Det er Israel. De er langt overlegne Hamas’ i ildkraft. Det bryr nok Hamas seg lite om. De visste allerede de de gikk til angrep at de ikke kunne vinne militært. Men de visste også at Israel var nødt til å svare. Og de visste også at svaret ikke kom til å stå i forhold til det de hadde gjort.
For selv om IDF knuser Hamas militært i denne omgang, har de for alltid skaffet seg enda flere fiender både i arabiske og vestlige land. Svaret deres er nemlig på ingen måte proporsjonal med det Hamas gjorde. Å skade Israels rennomme, samt skape splid mellom vestlige land, var nok målet til Hamas.
Mange mener en tostatsløsning er svaret på konflikten. Dette benekter både israelerne og palestinerne. Palestinerne vil ha tilbake grensene fra før seksdagerskrigen i 1967, mens Israel på sin side vil fortsette den ulovlige bosettingen på Vestbredden. Begge deler er umulig å forene tatt i betraktning dagens situasjon.
Skal en skape et grunnlag for varig fred i regionen må Iran, Saudi-Arabia, USA, Russland, Israel, Hezbollah og andre aktører bli enige om veien videre. Noe som nok er en utopi i overskuelig fremtid. I alle fall etter Hamas’ sitt angrep 7. oktober.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her