Rådmann Hogne Eidissen la frem et forslag på budsjett som burde skremme livet av alle som driver med politikk i Senja kommune. Vi ser liten vilje til å debattere og diskutere budsjettet, slik man ser i andre sammenlignbare kommuner. Hvorfor er det slik?
Kan det ha noe med at alvorligheten av det Eidissen presenterte er så stor, at den jevne lokalpolitiker rett og slett blir litt «matt»? Det har i alle fall jeg tenkt i mitt stille sinn. For budsjettet er så vanskelig å forholde seg til, at det rett og slett er nærmest umulig å vite hvor man skal begynne.
I rådmannens forslag til budsjett ser man at man opererer med en utfordring på hele 50 millioner kroner. Alle forstår at det ikke er levelig, og at man må omstille driften betydelig om man skal komme på rett kurs igjen. Omstilling ser vi imidlertid lite av i Senja, noe som skyldes enten liten politisk vilje eller for dårlige prosesser. Resultatet er lett å se; vi kommer hele tiden på etterskudd.
For å komme oss i mål sånn noenlunde, så har rådmannen foreslått at vi tømmer disposisjonsfondet (sparepenger som egentlig skulle gått til investering), belaster innbyggerne med en betydelig økning i kommunale avgifter og eiendomsskatt, og at man ellers bruker ostehøvelen på kommunens tjenester.
Nå er ballen spilt over til politikerne, og som opposisjonsparti er egentlig Senja SV spilt helt sjakk matt. Den politiske ledelsen har satt oss i en situasjon der vi blir tvunget til å velge mellom pest eller kolera. Den overdrevne investeringen i store næringsanlegg har skjedd uten vår velsignelse. Avtaler og elendige prosesser har gjort at vi som opposisjonsparti elegant har blitt spilt ut over sidelinja, og har måttet akseptere nødvendige nødløsninger og hastevedtak.
Rådmannens utredninger om strukturelle endringer har foreløpig ikke ført til reelle besparelser. Prosessene har heller ikke her vært gode, likevel ligger det inne budsjetterte kutt i rådmannens budsjettforslag både på helse og omsorg og oppvekst og kultur. Kutt vi i store linjer er uenige med, men som vi fanges i på bakgrunn av elendig økonomi og dårlig politisk styring av posisjonspartiene Høyre, Sp, KrF og Frp.
I disse partiene, som tilsynelatende skal styre Senja kommune, så ser vi lite lederskap. Varaordfører Sivertsen holder seg klokelig i bakgrunnen av ordfører Eliseussen, som på sin side klamrer seg fast til kampen om å forhindre at oppdrettsnæringen får grunnrenteskatt som kunne kommet Senja kommune til gode. Forstå det den som kan. FrP må ta et alvorlig oppgjør med seg selv og sine partnere når det kommer til økningen av eiendomsskatten. Tro hva de finner på der? KrF er tilnærmet usynlig.
I 2023 er det kommunevalg, og i en situasjon der vi ser til posisjonen og speider forgjeves etter noe som kan ligne på politisk ledelse, så ser vi bare teater og politisk gjemsel. Frykten for å gjøre noe som kan gå ut over valgresultatet neste høst er så stor, at man har valgt kollektiv apati som fremste strategi. Er det egentlig rart om vi føler oss litt (sjakk) matt?