Godt over to år er gått siden en kjøretur utenom det vanlige fra Tromsø til Finnsnes fant sted. En junidag i 2020 kastet daværende akademisjef Morten Giæver og Ola Rismo seg i bilen for å ta «svippturen» som tur/retur er drøyt 30 mil. De hadde fått en telefon, og måtte på kort varsel komme seg av gårde.

I potten lå vissheten om at TIL ville få signaturen de jaktet, som gjorde at storklubben FC København måtte se seg slått på målstreken. Daglig kom det henvendelser fra den danske hovedstaden til det lille tettstedet i Midt-Troms.

Men avgjørelsen var tatt, og 15-åringen Runar Norheim, som sto i sentrum for dette voldsomme oppstyret, ventet tålmodig på at TIL-duoen skulle komme, denne tidlige sommerdagen. Pappa Robin hadde allerede forhandlet klart de siste detaljene, som betydde at Runar skulle flytte allerede senere samme sommer for å starte på det siste året på ungdomsskolen. Et viktig punkt, da en overgang til København ikke ville kunne skje før nærmere ett år senere.

På dette tidspunktet hadde TIL nylig glippet det lokale talentet Sebastian Tounekti til Bodø/Glimt. Å hente Runar Norheim, ansett som en av de aller beste norske spillerne i sin årsklasse, ville være en fin fjær i hatten, og et bevis på at TIL ikke var helt avkjørt når det kom til å signere «egne» talenter. Oppvokst på Finnsnes er Runar attpåtil relativt lokal, og knytter TIL sammen med et område som i gamle dager har sendt store profiler som Tore Rismo og Trond Johansen inn portene på Alfheim. Denne muligheten kunne de ikke la gå fra seg.

En kul milepæl slo inn bare tre måneder etter besøket, da 15-åringen ble TILs yngste spiller i en offisiell kamp noen gang. Likevel er det som har skjedd helt nylig, langt viktigere og mer interessant.

Som med alle andre ungdommer har Runar Norheim opplevd at han har vokst. Kroppen er i konstant utvikling, noe som forklarer mye av hvorfor han ikke var å se så mye på banen fram til juli i år. Hvordan han fremsto etter å ha kommet tilbake for fullt, gjør han annerledes i TIL. De fleste 17-åringer har lite eller ingenting i TILs førsteellever å gjøre jevnlig. Disse trenger mer tid og tålmodighet, uten press fra andre rundt dem om at de må slå igjennom. Kanskje må de vente til de blir både 20, 21 eller 22 år før gjennombruddet kommer.

Ganske raskt denne høsten er det blitt klart at Runar Norheim skiller seg ut fra de aller fleste. Han fikk debuten fra start mot Strømsgodset i august, og ble matchvinner. Viktigere enn målet i seg selv, var den voksne måten han fremsto på gjennom hele kampen.

I høst har det blitt noen kamper som innbytter, og sist søndag ble han byttet inn, da TIL lå under 0–1 i en, til da, ganske trøstesløs opplevelse. Drøyt 20 minutter senere hadde Norheim vært med på å snu kampen til seier. Dette var på ingen måte bare hans fortjeneste, men han skal ha sin del av æren.

Hvor god Norheim blir vet vi ikke. Det som derimot er interessant er hvordan TIL velger å prioritere ham neste sesong. Å velge å satse på Runar Norheim i 2023, og i det legger jeg å starte med ham i omtrent hver kamp, kan bety voldsomme konsekvenser med positivt fortegn for TIL. Men også en del av en politikk klubben ikke har gjennomført tidligere.

Årsaken handler, som med mye annet i fotball, om penger. Hvis Norheim står med nærmere 30 kamper fra start om ett års tid, vil interesserte klubber være langt mer villige til å legge betydelige beløp på bordet. Legger du på bare noen få år, går summene i mange tilfeller ned. Klubber utenlands er ofte interesserte i å kjøpe potensialet i en spiller, som du vil kunne få når en spiller kjøpes som 18- eller 19-åring. Den nye klubben vil selv kunne utvikle ham videre, før neste steg venter i en alder av 20 eller 21 år.

Kanskje er det urettferdig å legge dette presset på en så ung gutt, men gjør han det veldig godt allerede neste år, kan TILs salgsrekord på drøyt 40 millioner kroner, være i fare for å bli slått. Den summen sto Rune Lange for da han ble solgt til tyrkiske Trabzonspor tilbake i 2000, for 22 år siden. Internt i TIL tør de nesten ikke tenke tanken.

Scenarioet høres kanskje absurd ut, men det er definitivt en mulighet, siden Norheim spiller i en offensiv posisjon, og allerede følges av klubber fra en rekke ligaer i utlandet, blant annet FC København og Nordsjælland for å nevne to. Vi må ta med oss at flere av de største klubbene i verden, som Manchester City og Liverpool, av og til finner plass til sine egne tenåringer. Da må det være mulig også på Alfheim.

Trenerne som følger TILs unge spillere hver dag, må evne å se hvem som har mulighet til å ta dette steget, kontra de som trenger å vente. Ingen er tjent med å sende inn 17-åringer som ikke er klare på A-laget. Hvis det derimot «aldri» kommer opp slike unike talenter, må man spørre seg om hva som foregår på akademiet.

Neste år har TIL en ny mulighet til å gjennomføre en politikk som vil kunne få en enorm ringvirkning. Tabben som ble gjort med nåværende landslagsspiller og utenlandsproff Marcus Holmgren Pedersen tilbake i 2019, ligger der som en fasit på hvordan et slikt tenåringstalent ikke skal håndteres. Jeg er spent på hvordan TIL griper an den nye sjansen som ligger der.