Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge, har i Folkebladet et tilsvar til vår artikkel «Fiskeoppdrett – en trussel for verdens matvareproduksjon». Det er bra det blir debatt om dette viktige emnet, men direktøren burde være litt mer nøye med fakta. Men som vi skriver i artikkelen; «Sjømat Norge har nok et økonomisk forhold til sannheten».
Vi skriver om oppdrettsfisk, ikke sjømat som han skriver om. Men for å øke egen betydning er det greit å spe på med litt ekstra. År 2021 besto sjømateksporten på landsbasis av 44 prosent oppdrettsfisk og 56 prosent villfisk. Vill fisk trenger som kjent ikke kunstig fòring, den greier seg selv.
Han skriver også at det går med 1,1 kilo villfisk for å få ett kilo oppdrettsfisk. Dette er feil ifølge oppdaterte tall fra hans egen organisasjon, Sjømat Norge. Tallet skal være 1,39 kilo villfisk. En slakteferdig laks på fem kilo har altså spist bortimot sju kilo villfisk, i tillegg kommer plantekost som tilsettes fòret. Mye av dette er soya som også kan brukes til menneskemat i tillegg til at regnskog forsvinner for å gjøre plass til soyadyrkning.
Fremtiden i våre hender har beregnet at laksen spiser fem måltider menneskemat for å gi ett laksemåltid, mens fòrprodusenten Skretting mener tallet er 2,4 måltider. For å bruke en terminologi næringen er godt kjent med; Det man setter inn i banken gir altså en betydelig negativ avkastning.
Vårt avisinnlegg var i sin helhet basert på FAOs rapporter med tilhørende sitater fra sterke forskningsmiljøer. FAO er som kjent FNs organ for ernæring og landbruk. Det passer sannsynligvis Ystmark svært dårlig at faglig sterke organisasjoner offentliggjør slike rapporter, for han nevner overhode ikke dette i sitt tilsvar.
Da er det lettere å argumentere mot oss, artikkelforfatterne. Dette er et kjent knep, ta mannen, ikke ballen! Det viktigste i vår artikkel var at de marine ingrediensene i fòret som den pengesterke næringen trenger, er med på å tømme ressursene utenfor fattige land. Dette er konklusjoner fra FAO, ikke noe vi har funnet på.
Hans rolle er å bortforklare sannheten
Omtrent en femtedel av verdens fangst av villfisk brukes i dag til fiskemel og -olje, mesteparten av dette går til fiskefòr. Ifølge FAO har 85 prosent av verdens fiskebestander i dag nådd maksimumsgrense for beskatning — eller er i ferd med å kollapse. Verst er situasjonen utenfor Vest-Afrika hvor både sardiner og ansjos er utrydningstruet. Matvaresikkerheten og levebrødet for kystbefolkningen i Gambia, Mauretania og Senegal er truet av en ekspanderende fiskemel- og fiskeoljeindustri som leverer til oppdrettsnæringen.
Ikke overraskende bruker Ystmark mesteparten av sitt svar til å gjenta velkjente formuleringer som rosemaler næringen. Han unnlater å nevne selve hovedpoenget ved vårt innlegg, nemlig at fisken som i dag går til laksefòr kunne vært brukt til menneskemat og at man tar ressurser fra fattige land for å produsere laks til velhavende mennesker. Vi føler oss sikre på at Geir Ove Ystmark er innforstått med dette faktum, men hans rolle er å bortforklare sannheten.