2023 ble aldri det året der det kom til det store vendepunktet i det internasjonale klimaarbeidet. Derfor møter vi nå et nytt år der vi fortsatt vil oppleve nedbørsrekorder, hetebølger og voldsomt uvær og orkaner. Akkurat som vi kan oppsummere 2023 — med rekordvarme, rekordmange skogbranner og nedbørsmengder som truer infrastrukturen i by og land.

Det er fortsatt et svært stort gap mellom det hele verden samlet slipper ut — og hva som må til for å begrense oppvarmingen av kloden ned mot 1,5 grader — som er målet i Paris-avtalen.

Budskapet fra FNs klimapanel er at det haster voldsomt med omfattende utslippskutt. Beslutninger som tas dette tiåret kan avgjøre om vi klarer styre unna de verste konsekvensene av den globale oppvarmingen, er de klare anbefalinger.

Det er dessverre ikke vanskelig å peke på rekken av utfordringer verden står overfor for å klare disse målene. Vi går ikke i takt, og vi er ikke enige om veivalget.

Men det finnes lyspunkter. Den gigantiske subsidiepakken «Inflation Reduction Act» i USA mener mange eksperter vil få stor betydning — og bidra til at utslippene går raskere ned enn det som var forventet.

Resultatet av Russlands angrepskrig mot Ukraina er at energiomstillingen i Europa har skutt fart. Bortfallet av russisk gass, som foreløpig delvis er erstattet med norsk gass, har ført til store investeringer i fornybar energi i Europa — spesielt vindkraft. Og: I store deler av verden ser vi en sterk vekst i investeringene i fornybar energi. Det er positivt — men dessverre ikke nok til å få utslippskurven til å begynne å peke nedover.

Elbiler og elferjer er de mest håndfaste bevisene på norsk klimapolitikk

I 2022 økte forbruket av kull og olje, noe som gjorde at de globale CO-utslippene økte til et nytt rekordnivå. Nårmoppsumeringen av året vi snart er ferdig med er det all grunn til å frykte at vi setter en ny rekord. Så langt viser tallene at vi ligger an til et rekordhøyt forbruk av kull.

Klimatoppmøtet i Dubai endte i en formulering om at vi skal omstille energisystemene fra fossil til fornybar energi. Et absolutt «stopp» i bruken av fossilt brensel var ikke mulig å få gjennom. Det faktum at vi innen noen få tiår må mer eller mindre helt bort fra alle typer fossilt brensel, framstår akkurat nå som lite sannsynlig.

Her i landet har vi redusert våre utslipp med fem prosent de siste 30 årene. Det er ikke veldig imponerende. Elbiler og elferjer er de mest håndfaste bevisene på norsk klimapolitikk.

De samlede klimautslippene må omtrent halveres fra der de er i dag fram til 2030 om vi skal nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Fram dit er det seks år.

Der vi står nå ved årsskiftet, framstår det som nærmest usannsynlig at det skal skje.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her