I helga deltok jeg på partilederdebatt i Målselv arrangert av Folkebladet.
Når jeg går til valg på å senke ordførerlønna til gjennomsnittlig kvinnelønn, sa debattleder at han kvapp til når han leste programmet vårt, Venstres ordførerkandidat lurte på hvorfor vi i det hele tatt snakka om det, og Arbeiderpartiets kvinnelige ordførerkandidat lurte på om jeg mener at kvinnelige ordførere skal tjene mindre enn våre foregående mannlige ordførere.
Jeg ble kalt en populist, det er første gang i mitt liv at jeg har blitt beskyldt for å prøve å være populær...
Reaksjonen til Rødts forslag illustrerer hele poenget til Rødt. Kvinner tjener for dårlig, og folkevalgte tjener for godt. (at vi i 2023 fortsatt reagerer med sjokk når vi vil senke en ordførers lønn, i solidaritet med kvinner som fortsatt tjener mindre enn menn! Det bare forteller meg at kvinnekampen på langt nær er over!)
I debatten fikk jeg ikke klart nok fram dette poenget. For Rødt er kampen mot forskjells-Norge en hovedsak. Rødts forslag om å senke ordførerlønna til gjennomsnittlig kvinnelønn, handler egentlig om å rette fokus på dette, og på rettferdig fordeling. Det handler også om demokrati, og om hvem som velges inn i styre og stell. Vi som har minst og kjenner hvor skoen trykker, bør være med og bestemme.
At en ordfører skal ha høy lønn forsvares med høy arbeidsmengde. men det er jammen mange som jobber mye og døgnet rundt uten å lukte på ei lønn på nesten 900.000 kroner.
Fordi jeg vet hvor vanskelig det er, vil jeg kjempe med nebb og klør mot forskjells-Norge, og mot forskjells-Målselv, og for ei lavere ordførerlønn
La oss ta bonden, de som lager maten vår. De jobber døgnet rundt, har aldri fri og de tar ut ei årsinntekt som er i underkant av 300.000 kroner. For en enslig person vil lavinntektsgrensen tilsvare 251.600 kroner i 2021.
Jeg har tjent under 400.000 kroner i året, i 14 år. Som aleneforsørger til et alvorlig sykt barn, så vet jeg hva det vil si å jobbe døgnet rundt, syv dager i uka, hele året. Skulle jeg bli ordfører og motta lønn som tilsvarer en gjennomsnittlig kvinnelønn, så får jeg en kraftig lønnsøkning. Men jeg gjør jo ikke dette for pengene! Å være folkevalgt er et ærefullt samfunnsoppdrag, jeg skal jobbe for folk, utjevne forskjellene og skape en god kommune, sammen med kompetente folk i administrasjon.
Under debatten arrangert av næringsforeningen hørte jeg representanter fra næringslivet beskrive hverdagen sin. De beskrev en tøff hverdag, hvor hver og enkelt hadde mer enn nok med å holde hodet over vannet, i så stor grad at det ikke var overskudd til å se over til naboen og hvordan de har det.
Da gikk det opp for meg at det å være alenemor til et sykt barn, kan sammenlignes med å være næringsdrivende. Kampen mot et vanskelig og til tider uforståelig system — et byråkratisk mareritt — hvor du skal forholde deg til en lang rekke fagpersoner og instanser er gjenkjennbar.
Jeg vet hva kampen for tilværelsen vil si, derfor sloss jeg også for de svakeste. For barna våre, for våre syke, for de eldre.
Helgas debatt viser at Rødt ikke kommer til å få flertall for ei ordførerlønn som speiler kvinnelønna. Slik er det på Stortinget også, Rødt har mange ganger foreslått å senke lønna for representantene. Det burde være pinlig for de andre partiene.
Jeg lover at hvis du stemmer på meg, vil jeg ta med meg min erfaring som lavtlønnet inn i kommunestyresalen. Fordi jeg vet hvor vanskelig det er, vil jeg kjempe med nebb og klør mot forskjells-Norge, og mot forskjells-Målselv, og for ei lavere ordførerlønn. Det står jeg ved, populistisk eller ei.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her