Folk er forbannet! De fleste av dem bor i Tromsø. Hva de er forbannet på? Bodø!

Ikke først og fremst Bodø by. Skjønt det også. Men mest av alt på byens fremadstormende fotballag: Bodø/Glimt. Alt som kan knyttes til denne klubben vekker harme og sure oppstøt i Ishavsbyen. Her nevnes alt fra den gule fargen på draktene til skråstreken i navnet. Ja, alt! Nå er det snart bare Halvdan Sivertsen av bodøværinger som kan besøke Tromsø uten å risikere bannskapstirader på inn- og utpust og råtne egg fra kastearmen til forbannede innbyggere.

Men å systematisk utarme en lokalrival på den måten Bodø-Glimt har gjort med TIL, og innenfor en så kort tidsramme, er ikke bare påfallende og besynderlig, det er nærmest sadistisk

Tromsø er byen med størst innbyggertall i Nord-Norge. Da Statistisk Sentralbyrå, ved hjelp av litt kreativ tallsjonglering, fant ut at Bodø likevel, og muligens, kunne krype forbi Tromsø på denne lederplassen, falt sistnevnte by i kollektiv koma! Maken til engasjement i media har vi ikke sett siden Sophie Elise ble gravid.

Er du fra Tromsø, bor der (eller et annet sted) og har ditt hjerte i denne byen, da skal den og ingen andre være størst og best. I hvert fall i Nord-Norge. Noen annet kommer rett og slett ikke på tale. Det er simpelthen uhørt!

Selv vokste jeg opp på yttersida av Senja. Jeg har bodd i Tromsø, så vel som i Harstad. Ja, til og med Bærum, like utenfor hovedstadens bygrenser, har vært mitt faste tilholdssted gjennom flere år. Nå har jeg adresse på Finnsnes, og bryr meg ikke det spøtt om status og diverse rangstiger i en eller annen form for sosial næringskjede.

Hva Oslo mener om resten av landet, og hva Bærum mener om resten av kloden (!), er pussig nok ikke veldig forskjellig fra mange innfødte tromsøværingers meninger og holdninger til resten av Nord-Norge. Sånn er det.

Men så var det Tromsø og Bodø da, fylkeshovedstader i henholdsvis Troms og Nordland. De er naturlige lokomotiver i samfunnsutviklinga her nord. Begge byer er dog avhengige av sitt omland, de såkalte distriktene. Og omvendt. Dette samspillet går nå sånn noenlunde greit – så lenge det ikke dukker opp en annen variant, der Bodø ypper seg mot Tromsø. Eller andre veien.

ISBERGET: TIL-publikum på en hjemmekamp mot Brann på det som den gang het Alfheim Stadion — en kamp som endte 0-0. Foto: Jon Terje Eiterå

Som igjen bringer oss over på fotballen. Bodø/Glimt var døråpneren i nordnorsk fotball – det første laget nord for Trondheim som fikk lov til å spille i den øverste divisjonen. Ja, fikk lov – for dette var en kamp som måtte kjempes både på og utenfor banen. Senere fikk Tromsø IL sving på sakene, og siden har det nå gått litt opp og ned for begge disse to klubbene, som vanlig er i fotball.

Men så begynner det uvanlige – for ikke å si ekstraordinære. Ikke det at Glimt fra Bodø har utviklet seg til å bli Norges beste fotballag, og holdt seg der gjennom flere sesonger. Nei, vi snakker om spillere, trener og støtteapparat som finner veien til Nordlands hovedstad. Hvor de kommer fra? Jo, direkte fra erkerivalen TIL i Tromsø. Og da starter jo spetakkelet, kan du skjønne.

Hvis du ikke følger med i fotballens tradisjoner og utvikling, og ikke nærer det store engasjementet for denne idretten og dens sanne verdi, kan jo dette i utgangspunktet virke nokså uskyldig. Jeg mener, spillere er som andre arbeidstakere, de finner en ny arbeidsgiver en gang iblant. Ikke noe galt i det.

Men å systematisk utarme en lokalrival på den måten Bodø-Glimt har gjort med TIL, og innenfor en så kort tidsramme, er ikke bare påfallende og besynderlig, det er nærmest sadistisk. Selv Rosenborg, landets rikeste og mest suksessfulle klubb gjennom 90-tallet, hadde vett nok til å kjøpe spillere fra et utvalg av sine konkurrenter. Tenk om de hadde gjort det samme med Molde eller Brann, som Glimts pågående marsjering gjennom store deler av TIL-organisasjonen?! Så enfoldige, utspekulerte og trangsynte tror jeg faktisk ikke ledelsen i RBK var på den tida.

TRENER: Tromsøs nåværende trener Jørgen Vik. Foto: iTromsø

Men Bodø/Glimt «kjøper» ikke spillere, skal du høre. Den nyrike fotballklubben HENTER spillere. Det er uttrykket ledelsen bruker. Nå gjenstår det snart bare å taue Ishavskatedralen på en pram ned til Bodø, så er hele operasjonen komplett.

Synes du jeg overdriver? La oss gjøre en forståelig sammenligning: Erke-erke-erkerivalene Manchester United og Liverpool tåler heller ikke trynene på hverandre. Eller mer presist: De hater hverandre! Klubbene har eksistert i godt over 100 år. Bare åtte ganger har en spiller blitt solgt mellom disse to. Og sist gang det skjedde var i 1964!!!

Mange vil nok mene at de siste 60 årene uten spillersalg mellom United og Liverpool bør forlenges med ytterligere 60 år. Helst mer. Sånn fungerer faktisk fotballens puls og engasjement, pussig nok. At nesten et halvt lag med TIL-spillere, trener og mer til, har pakket tannbørsten, og samtidig gjemt både fotballhjertet sitt og klubbfølelsen godt nede i kofferten, er en bitter pille å svelge for de fleste supporterne i Tromsø.

Tror du det stopper her? Nei, det gjør det jo slett ikke. Jostein Gundersen, en av TILs beste spillere, hevdet ved klubbovergangen til Glimt at han var og er en svoren TIL-supporter, og at han videre ønsket å komme tilbake til Tromsø og avslutte karrieren sin der. Ja vel, herr Gundersen. Du forlater altså klubben i ditt hjerte, til fordel for den lokale erkerivalen. Og så, når du ikke lenger er på topp, forventer du at de du forrådte skal ta imot deg med åpne armer og ønske deg velkommen tilbake igjen???

Det gir meg lyst til å sitere en gammel klassekamerat av meg, som ble oppbrakt av helt andre årsaker: Kjøss mæ der ryggen skifte navn! Og då snakke æ ikkje om nakken!!

DØRÅPNER: «Bodø/Glimt var døråpneren i nordnorsk fotball – det første laget nord for Trondheim som fikk lov til å spille i den øverste divisjonen». Her i kamp mot TIL. Foto: Mats Torbergsen, NTB

August Mikkelsen er også blitt Judas-stemplet i Tromsø, selv om han gikk via svenske Hammarby IF og videre til Bodø/Glimt. Han er dog en TIL-yndling, alet opp i klubbens junioravdelinger, for så, når han var godt etablert på A-laget og den første henvendelsen kom fra Glimt, valgte å utbasunere at en overgang til den gule horde ikke kom på tale. Men det gjorde det altså. Og der er han.

Tenk når han er ferdig med å spille fotball, og kanskje skal tilbake til Tromsø by i en helt annen jobb og en helt annen tilværelse ... Det kan høres brutalt ut, men merkelappen som fotball-forræder er ikke noe som forsvinner av seg selv. Uttrykk som «man høster som man sår» og «det går en nemesis gjennom livet», er ikke bare for klisjeer å regne. Ikke i fotballen.

Men alt dette er likevel ikke det verste. Utrolig nok. Fotballen sies å ha sin opprinnelse i Storbritannia, sånn rundt det åttende århundre eller så – ja, kanskje enda lenger tilbake. Og så skulle det altså skje i det Herrens år 2024, langt mot nord, at en hovedtrener gikk til klubbens argeste konkurrent, for å bli, hold deg fast, assistenttrener! Gaute Helstrup, ta deg en bolle. Eller aller helst: Ei råtten brosma!

La oss mot slutten sitere Åge Aleksandersen og hans treffsikre strofer i sangen «Fotbaill»: «Når dommer'n hoill med motparten og linjemann e blind. Ja, fotbaill det e sunt for både kropp og sjel og sinn.» Herlig, Åge!

1. april i år faller på en mandag. Faktisk 2. påskedag. Da starter også fotballserien her hjemme. Og det er ingen aprilspøk. Tromsø mot Brann. Fredrikstad mot Bodø/Glimt. Og mye mer. Det er bare å finne fram blodtrykksmåleren!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her