Like sikkert som at klokka stilles på seinhøsten rulleres fylkeskommunens utdanningtilbud- og like sikkert oppstår det høylytte debatter om hvor de ulike tilbudene skal være i Midt-Tromsregionen.

I år som i fjor er det tilbudene innen Helse- og oppvekstfag som skaper de største overskriftene.

Man har over de siste årene ryddet i tilbudene slik at hele utdanningsprogram innen yrkesfag er samlet på en skole i regionen.

Bardufoss videregående skole er alene om tilbud innen for eksempel bygg-og anleggsteknikk og elektro og datateknologi, mens Senja er alene om tilbudene innen naturbruk og restuarant og matfag og ble eneste skolen innen salg, service og reiseliv da tilbudet på Sjøvegan ble lagt ned sist år. Slik er de fleste utdanningsprogrammene ryddet i løpet av de siste årene for å unngå konkurranse mellom skolene.

For helse- og oppvekstfag der kommunene har den største utfordringen med å skaffe faglærte gjenstår denne ryddejobben.

Helse- og oppvekstfag har lenge vært en floke i Midt-Troms, uttaler divisjonsdirektør for kompetanse i Troms, et utsagn det er lett å si seg enig i.

Ved forrige rullering av tilbudene ble det opprettet VG2 helsefagarbeider ved Bardufoss vgs. i tillegg til det etablerte tilbudet ved Sjøvegan vgs. Resultatet av dette ble halvfulle klasser både på Bardufoss og Sjøvegan, med de økonomiske og faglige konsekvensene dette fikk.

Nå foreslås det fornuftig nok legge ned tilbudet på Bardufoss. Så foreslås det å flytte VG2 Barne- og ungdomsarbeider fra Sjøvegan til Bardufoss. Den faglige begrunnelsen for dette er vanskelig å forstå.

Å bygge ned et faglig godt tilbud ved Sjøvegan vgs. hvor ca 40 av skolens 144 elever er knyttet til Helse- og oppvekstfag og flytte tilbud til Bardufoss vgs  samsvarer dårlig med vedtaket med å opprettholde tre videregående skoler i regionen.

Sjøvegan videregående skole har har hatt Vg1 Helse-og oppvekstfag samt VG2. Barne- og ungdomsarbeiderfaget og Vg2 Helsefagarbeiderfag i alle år og uteksaminerte allerede i 1981 som den første skole i Nord-Norge et kull hjelpepleiere og barnepleiere som utdanningen den gang het. Skolen har over tid utviklet et svært godt samarbeid med helse- og oppvekstsektoren i kommunene og skolen har levert på øverste hylle.

Utfordringene med å rekruttere faglært personell, spesielt helsefagarbeidere er en utfordring alle kommunene i regionen har felles og gjelder ikke bare Målselv.

Med de store utfordringene kommunene har med å rekruttere fagpersonell i helse- og oppvekstsektoren kan det være hensiktsmessig å gi et Vg1-tilbud innen helse og oppvekst ved alle de tre fylkeskommunale skolene i regionen, slik at flest mulig av elevene kan bo hjemme første året og at også de ungdommene som ønsker utdanning innen ambulansefaget kan få en fullverdig utdanning ved en fylkeskommunal skole.

For øvrige tilbud på Vg 2-nivå bør en innen helse- og oppvekstfag samle tilbud ved en skole slik det er gjort ved andre utdanningsprogram.

Ordførerer i Målselv lanserer et kinderegg som han mener kan løse floken  og peker på at det blir feil dersom man skal bygge ned den kompetansen man er i ferd med å bygge opp på Bardufoss. Denne kompetansen er gjennom mange år bygget opp ved Sjøvegan videregående skole.

Det er naturlig at den enkelte skole og også vertskommuner kjemper for et bredest mulig tilbud ved sin videregående skole. Så vil jeg tro at fylkespolitikere har et større perspektiv og fullfører ryddejobben med fordeling av tilbudene heller enn å la seg friste av kinderegg.

Floken i Midt-Troms innen helse og oppvekstfag kan enklest løses ved å la Sjøvegan videregående skole beholde Vg2-tilbudene uten at det opprettes konkurrerende tilbud ved de øvrige skolene i regionen.