Den digitale verden har gjort det slik at en kan følge med hva som skjer i Senja kommune, uansett hvor en bor, eller er i verden.
Det er det med litt forundring at våre topp-politikere i Midt-Troms, i hvert fall på lønningslisten, ber allmuen bidra med mer for å få endene til å møtes. Det skal være bompenger for å komme inn til sentrum, og det er bompenger for å få vedlikeholdt/oppgradert veier med flere tiår i etterslep på vedlikehold — og det må betales for å parkere bilen.
I dag den 7. desember kjørte vi med bil fra Udonthani, nord i Thailand og til Bangkok, en strekning på ca 75 mil. Veistandarden var upåklagelig, den var faktisk så god at en hver nordnorsk bilist ville få mange og lange våte drømmer om å kunne ta en ferdselsåre av en slik standard i besittelse.
For ikke å snakke om en 20 mils ny vei som er under bygging, som står på svære y-formede pilarer med fire felt i hver retning. Et veiprosjekt som setter det meste av veiprosjekt i Norge i forlegenhet.
Det som er det forunderlige, det er ikke en eneste bomstasjon, alt er finansiert over skatteseddelen , og parkeringsavgift er som sagt et ukjent fenomen.
På veien ned til Bangkok var det mange andre ting å se, deriblant et aktivt jordbruk, der det ble produsert mat, alt ettersom jordsmonnet kvalifiserte til de enkelte arter. I våtområder ble dyrket ris, andre plasser ble det dyrket sukkerrør, store områder med oliventre og gummiplanter, banan, potet og alskens grønnsaker. Med visse mellomrom var det store fabrikker som videreforedlet det råstoffet som kom fra mange små og store bønder.
Thailand er et buddhistisk land, men ser vi på alle de mange praktbygg av templer så må deres gudstru være i orden, sett i forhold til vår tro og våre snart falleferdige kirker og bedehus, som alt annet vi ikke greier å ivareta.
Det blir neppe juletårer fra min side, selv om jeg ikke får oppleve snø på julegrana
Nå er det slik at gutter har en obligatorisk tjenestetid som munk, der de samler inn av markens grøde, eller om det skulle være noen som noe mynter å gi i avlat-øyemed. I våre kirker er også kollektbøssa eller vips-nummeret blitt en fast rutine etter hver preken. Det er slik, uansett religion, vi mennesker vil ha noe trygt å holde oss til i livet, eller helst etter livet er slutt, da kan det være greit med et lite forskudd for å sikre seg en bedre tilværelse etter endte dager.
Selvfølgelig så jeg tilholdssted for skrotnisser, der enkelte prøver å livnære seg av gamle biler og annet motorisert utstyr. Men skrotnisser har vi jaggu mange av i Norge også. Noen falleferdige hus var det å se, men stort sett var det en pen småhusbebyggelse med fine gjerder rundt. Med tanke på rønna som vi har stående i krysset på Aspelund og for så vidt mange forfalte fjøs, så har vi ikke så mye å hovere over.
Vi i Norge regner oss for å være en av verdens rikeste nasjoner, i hvert fall liker våre politikere å vise til vårt nasjonale fattigmannsfond, der hvor vårt storting og vår regjering henter ut av fellesskapets midler for selv å kunne briefe blant verdenseliten.
Når jeg ser på bilparken i Thailand så er den av en nyere dato en vår egen bilpark. Stort sett nye og fine biler, og det er folk som har hatt midler til å skaffe både biler og motorsykler, så privatøkonomien er det ikke noe i veien med. Jeg tenker i vemod på min egen Volvo-line som fyller 30 år 3. januar, og må tjene meg mange år til.
I Thailand betales det ikke skatt for inntekt under 150.000 bat. Inntekt inntil 300.000 betales det fem prosent skatt av, og inntekt inntil 500.000 betales det ti prosent i skatt. Så hvorfor kan et land som Thailand bygge ut en enorm infrastruktur, både veier, flyplasser og jernbane, med så liten skatteinngang?
Er Thailand dyktig på planlegging? Eller er Thailand et land som ikke driftes med skyhøye byråkrat- og politikerlønninger eller konsulenter? Eller bruker Thailand eksportinntekter til å bygge opp landet? I motsetning til oss som setter pengene i fond, for deretter å spre pengene med gavmild hand til mer eller mindre lysskye prosjekter både i innland og utland.
En vanlig god månedslønn i Thailand er mellom 20 og 25 tusen. Tar vi i betraktning at èn liter drivstoff koster 38 bat, så er bilbruken kostbar. Strøm og drivstoff har doblet seg og vel så det på de fire siste årene. Et hotellrom midt i Bangkok koster for et par 335 kroner pr døgn, uten bevertning.
Ut over dette så er temperaturen behagelig. 30 til 32 grader. Juletreet er forlengst pyntet i butikkene, og både nissen og Rudolf reinsdyr er satt fram til pynt.
Det blir neppe juletårer fra min side, selv om jeg ikke får oppleve snø på julegrana. Det er ennå over fire uker igjen av ferien, så det er en viss fare for et nytt reisebrev.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her