Justis- og beredskapsdepartementet sendte 31. mars et forslag til endringer i offentleglova ut på høring. Kort fattet gjelder forslaget et tillegg i offentleglova som gjør det klart at organinterne dokumenter kan unntas fra offentlighet. Bakgrunnen er at man med dagens lovverk opplever at en del offentlige virksomheter lar være å journalføre organinterne dokumenter for å unngå at det bes om innsyn, og det med den konsekvens at nyttig informasjon går tapt eller er vanskelig tilgjengelig. Departementet mener dette er både utilsiktet og uhensiktsmessig.
Kritikken mot forslaget til endringen i offentleglova har være massiv, ikke bare fra mediebransjen, men også fra jurister, foreninger, privatpersoner og ulike organisasjoner. Motstanden dreier seg om at endringen, dersom den blir vedtatt, vil gjøre det mulig å skjule at det foregår eller har foregått en saksbehandling. Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening mener at forslaget er i strid med regjeringens utredningsinstruks, og at det i tillegg bryter med både Hurdalsplattformen, Arbeiderpartiets program og selve intensjonen med offentleglova.
Nylig sendte redaktørforeningen inn sin høringsuttalelse til forslaget. Her peker foreninga blant annet på at forslaget fra justis- og beredskapsdepartementet ikke er utredet eller begrunnet i håndfast empiri. Redaktørforeningen mener også at forslaget står i sterk motstrid til den overordnede målsetningen om å utvise størst mulig grad av offentlighet, samt at forslaget i seg selv «premierer» forvaltningens lovbrudd. Et viktig argument er også at forslaget vil gjøre det vanskelig å drive kritisk journalistikk på forvaltningens saksbehandling — noe det også poengteres at er stikk i strid med det regjeringspartiene ellers prediker at de er for. Redaktørforeningens ber regjeringen om å skrinlegge forslaget, eller i hvert fall at prosessen settes på vent til en grundig er gjennomført.
Høringsfristen går snarlig ut, 5. juli. I kjølvannet bør de mange kritiske røster lyttes til — og ikke bare de fra Redaktørforeningen. For forslaget, dersom det står seg, kan bidra til et mindre «gjennomsiktig» Norge og tynne ut tilliten til det offentlige.
Minileder: Luftig avgjørelse
Høyesterett har konkludert med at droner faller under begrepet «aircraft», og med det avgjort at det i sanksjonsbestemmelsene er ulovlig for russiske statsborgere å fly drone i Norge og på Svalbard.
Så er det altså ikke noe tvil lenger om hvilket type fartøy droner egentlig er.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her