Nordlys som synstest for aldrende abonnenter?

Et sikkert aldringstegn er at avis- og boktekster på forunderlig vis blir mindre og mindre. For å bremse forfallet må man stadig hyppigere kompensere med nye lesebriller; likevel kan vi eldre leseglade oppleve å måtte melde pass, og derved gå glipp av informasjon som kan ha betydning. I så fall rører vi ved selve ideen om almen deltakelse i et demokratisk samfunn. Intet mindre.

Redaktør Helge Nittebergs ofte utmerkede ledere er beklageligvis satt med nesten uleselige typer, og i tillegg på en pussig blå bakgrunn, som ytterligere gjør teksten lite leservennlig.

Jeg har jeg merket meg at Nordlys siden årsskiftet har redusert skrifttypene på sine to tilmålte sider med TV- og radioprogrammer, der tanken kan være at man dermed får presset inn en drøss med kanaler av marginal interesse. En svaksynt redaksjonell blemme som bør reverseres, om man vil unngå at abonnentene tyr til andre medier.

Også på kommentatorplass og i reportasjer kunne man med fordel gått opp i typestørrelser, gjerne på bekostning av en generøs billedbruk. Vi pasjonerte avisbrukere har ikke behov for å stirre inn i intervjuobjektenes nesebor eller tannkjøtt. Det gjelder også for inserater.

Det er meningene som er av interesse, ikke de kunstige øyevipper eller moteriktige skjeggstubber på nye ordførere. I likhet med den øvrige presse vet Nordlys at majoriteten av leserne blir eldre og eldre, og at det er denne økende gruppen som lengst vil klamre seg til papirutgaven.

Så — er man konspiratorisk anlagt — (en populær aktivitet for tiden) – kunne man antyde at Nordlys, og andre aviseiere og redaksjoner, vil ha oss alle over på nettutgaven. I et slikt møte med den beryktede eldrebølgen tror jeg pressen forregner seg. Grovt.

PS: Også forlagsbransjen må ta dette innover seg; de gamle skal ikke utestenges fra god litteratur fordi synet naturlig eldes.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her